Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1097 (2021-2022)
Innlevert: 31.01.2022
Sendt: 31.01.2022
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 08.02.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden avvikle forbrenningsavgiften slik at den ikke treffer forbrenningsanleggene på en uheldig måte og kan bransjen belage seg på at regjeringen gjør nødvendige endringer opp mot fremleggelse av statsbudsjett for 2023?

Begrunnelse

Den avgåtte Solbergregjeringen valgte i sitt siste forslag til statsbudsjett for 2022 å ta omkamp om avgift på avfallsforbrenning og fremmet dermed forslag om å innføre avgiften. Forslaget ble avvist av Stortinget i behandlingen av Klimaplan 2021-2030. I regjeringen Støres tilleggsproposisjonen til statsbudsjett for 2022 ble det ikke gjort endringer for å avvikle Solbergregjeringens innføring av forbrenningsavgiften og avgiften ble derfor innført fra 2022. Innretningen til avgiften og uenighet om hvordan denne egentlig treffer forbrenningsbransjen, forbrukeren eller produsentene av emballasjen er en av grunnen til at en for tidlig innføring av avgiften er svært uheldig. Forurensingseffekten av at Norge i større grad enn tidligere vil være økonomisk tjent med å sende avfall i biltransport til Sverige ansees også som uheldig. Klima- og miljøministeren har selv uttalt at forbrenningsavgiften ikke treffer godt: – Jeg har både argumentert for og stemt for en annen ordning, hvor den avgiften treffer et annet sted i verdikjeden. Altså ikke på avfallsanlegget, men heller de som bringer CO2-holdige produkter inn i verden, det som senere blir avfall, sier Klima- og miljøminister Espen Barth Eide i et intervju med Avfallsbransjen.no. Med slike ferske uttalelser fra regjeringen er det en generell oppfatning fra bransjen, at sittende regjering ikke ønsker å videreføre forbrenningsavgiften som ble vedtatt på bakgrunn av Solbergregjeringens forslag til statsbudsjett. Det er også viktig for bransjen å få avklart hvordan de skal forholde seg til denne avgiften i tiden som kommer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: For å gi avfallsanleggene tid til å tilpasse seg den nye avgiften ble den innført med en sats tilsvarende 25 pst. av det generelle nivået i 2022. Vi vil komme tilbake til eventuelle justeringer av avfallsavgiften i vårt forslag til statsbudsjett for 2023. Stortinget vedtok også at det skal innføres et fritak for kvotepliktige anlegg. Fritaket vil imidlertid kunne bli ansett som statsstøtte, og vil først tre i kraft når det er notifisert og godkjent av ESA. Finansdepartementet har begynt arbeidet med en slik notifikasjon.
Stortinget fattet ved behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, jf. Innst. 325 S (2020– 2021) følgende anmodningsvedtak:

Vedtak 795: «Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.»

Skattedirektoratet har i samråd med Miljødirektoratet vurdert om, og eventuelt hvordan, avgiften på avfallsforbrenning kan flyttes tidligere i verdikjeden. Skattedirektoratet påpeker at en bred avgift på for eksempel all plast vil innebære et meget stort avgiftspliktig vareomfang, noe som vil ha store administrative og økonomiske konsekvenser både for avgiftsmyndighetene og de avgiftspliktige. En slik omfattende avgift vil også bli svært vanskelig å avgrense og kontrollere. Direktoratets vurdering er derfor at en slik avgift ikke er gjennomførbar. En nærmere vurdering av dette anmodningsvedtaket er gitt i Prop. 1 LS (2021–2022) kapittel 9.9.5.