Skriftlig spørsmål fra Ingunn Foss (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1109 (2021-2022)
Innlevert: 01.02.2022
Sendt: 02.02.2022
Besvart: 09.02.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Ingunn Foss (H)

Spørsmål

Ingunn Foss (H): Har regjeringen oversikt over hvilke tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester som har fått på plass et system for logging, lagring og utlevering av IP-adresser, og deles eventuelt disse opplysningene med politiet og påtalemyndighetene fortløpende inntil overgangsperioden avsluttes 1.1.2023?

Begrunnelse

I juni 2021 vedtok Stortinget, på bakgrunn av forslag fra Solberg-regjeringen, plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomtjenester) til å lagre IP-adresser. Ettersom tilbyderne har forskjellige systemer, var det behov for en overgangsperiode for å få de tekniske løsningene for lagring og utlevering på plass. Formålet med endringen er å gi politiet tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er viktig at politiet får oversikt over hvilke tjenesteleverandører de kan forvente å få tilgang til IP-adresser fra, så snart det er mulig.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Spørsmålet som representanten Ingunn Foss stiller, gjelder det omfattende arbeidet for å få på plass tekniske løsninger for logging, lagring og utlevering av IP- adresser som følge av nye lovendringer vedtatt i juni 2021. Iverksettelse av de nye lagringsreglene ble fastsatt 8. oktober 2021, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Politidirektoratet ble 12. oktober gitt i mandat å legge til rette for lovendringene av henholdsvis Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Både Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Kripos som holder i dette fra politiets side, er i gang med arbeidet.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skiller i sitt arbeid mellom tilrettelegging for

1. lagring etter ekomloven § 2-8 a, der logging og lagring er to ulike komponenter som er nødvendig for å ivareta lagringsplikten, og
2. utlevering etter ekomloven § 2-8 b.

For at ekomtilbyderne skal kunne etterleve regelverksendringene, må tilbyderne for det første utvikle løsninger som sikrer at alle lagringspliktige data logges i tilbydernes system. Videre må tilbyderne ha løsninger som lagrer de loggførte dataene i tilstrekkelig lang tid. Dette krever endringer, utvidelser og nyutvikling i aktørenes systemer og tekniske og administrative løsninger. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har over tid hatt dialog med de seks største tilbyderne av fast bredbånd og mobiltjenester om etablering av nye loggings- og lagringsløsninger. Arbeidet med å utvikle og anskaffe nye løsninger er omfattende, og det gjenstår fremdeles noe arbeid for få dette på plass. For tilbydere som har både mobil- og fastnettplattformer, rapporteres det om at en todelt innfasing av lagringsplikten vil kunne være mulig (fastnett i løpet av 1. halvår 2022 og mobiltjenester 2. halvår 2022). Nasjonal kommunikasjonsmyndighet planlegger nye møter med de seks største tilbyderne løpet av februar. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har av kapasitetsgrunner startet med de seks største tilbyderne, som til sammen har ca. 8 millioner abonnement, men har nå også tatt kontakt med de mindre tilbyderne. Disse vil bli faset inn så snart det er mulig.
Når det gjelder utleveringsplikten i § 2-8 b og utvikling av systemer for datautveksling, må det etableres en utleveringsordning som fungerer både på avsender- og mottakersiden, dvs. både hos ekomtilbyderne og politiet. Etter det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har opplyst, er politiet godt i gang med det nødvendige interne arbeidet på sin side. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheten og Kripos er i tillegg i ferd med å opprette en arbeidsgruppe som skal ivareta datautvekslingen. Det er avtalt et første møte onsdag 9. februar mellom Kripos, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og de seks største tilbyderne for å legge til rette for datautvekslingen.
Politisiden er med andre ord godt representert i arbeidet, og arbeider sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å sikre gjennomføringen av de nye reglene om IP-lagring.