Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1128 (2021-2022)
Innlevert: 02.02.2022
Sendt: 03.02.2022
Besvart: 14.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Hvor stor blir totalkostnaden for elektrifiseringen av Wistingfeltet i Barentshavet, hvor mye økt kraftforbruk det vil ta fra land, og hvor mye dette isolert sett vil øke strømpris + nettleie og kostnad per tonn redusert CO2 nasjonalt?

Begrunnelse

Equinor vil bygge strømkabel på 340 kilometer til nytt felt i BarentshavetID: 17836151.
Equinor vil forsyne Wisting-feltet i Barentshavet med strøm fra land hvis feltet bygges ut. Samtidig vil de legge oppgavene på land i Hammerfest og Harstad.
Strømkabelen til Wisting-feltet vil bli rundt 340 kilometer lang dersom den bygges.
Tirsdag ble en ny konsekvensutredning av prosjektet lagt fram. I utredningen er det beregnet at norsk andel av vare- og tjenesteleveranser til utbyggingen av feltet vil være mer enn 35 milliarder kroner og utgjøre minimum 50 prosent av totale investeringer.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Dersom rettighetshaverne beslutter å bygge ut et funn på norsk kontinentalsokkel, skal de levere plan for utbygging og drift (PUD) til Olje- og energidepartementet. Utredningsplikten må oppfylles som del av arbeidet med PUD. For Wisting-utbyggingen gjennomføres det derfor nå en konsekvensutredningsprosess som inkluderer offentlig høring.
Departementet fastsatte programmet for konsekvensutredningen for utbyggingen 25. juni 2021. Operatøren Equinor sendte 1. februar 2022 konsekvensutredningen på offentlig høring med frist 2. mai. Rettighetshaverne planlegger investeringsbeslutning og levering av plan for utbygging og drift i løpet av 2022. En utbyggingsplan for Wisting-funnet vil bli forelagt Stortinget.
Som det fremgår av konsekvensutredningen, så planlegges Wisting-funnet bygget ut med en flytende plattform som vil bli drevet med kraft fra land. Det er søkt Statnett om nettkapasitet på 100 MW som er reservert fra 2027. Kraft-fra-land-løsningen som planlegges har en designkapasitet på 125 MW. Wisting ventes ikke å selv ha behov for hele denne kapasiteten, men det er tatt høyde for tilleggskapasitet som kan benyttes av eventuelle andre fremtidige feltutbygginger i området. En kraft-fra-land-løsning krever tillatelse også etter energiloven og havenergilova. Equinor har søkt om konsesjon for en 80 kV kraftkabel fra planlagt ny omformerstasjon på Hyggevann i Hammerfest. Kabelen planlegges lagt i en 3,2 km fellestunnel med kraftkabelen til Hammerfest LNG fra omformerstasjonen til landfall i Meland, og derfra 310 km videre ut til feltet. NVE mottar for tiden mange søknader om konsesjon for nettanlegg. Søknaden for kraft fra land til Wisting ligger i kø og er ikke tatt til behandling ennå.
En energiløsning med bruk av gassturbiner gir høyere CO2-utslipp enn kraft fra land. Wisting-funnet forventes dessuten ikke å inneholde nok gass til å kunne forsyne plattformen med energi gjennom hele produksjonsfasen. En energiløsning med bruk av gassturbiner ble valgt bort av rettighetshaverne i 2021. Det er derfor ikke i dag et oppdatert godt faktagrunnlag for å anslå hva ekstrakostnaden over levetiden blir ved å bygge ut feltet med kraft fra land; ei heller tiltakskostnaden. Som det fremgår av konsekvensutredningen anslo Equinor i 2021 tiltakskostnaden for kraft fra land til 2100 kroner per tonn CO2.
En tilknytning av Wisting-plattformen til kraftnettet på land vil kreve investeringer i nettet på land. Når kunder, i dette tilfellet Wisting-eierne, ønsker tilknytning til kraftnettet og dette utløser behov for nettinvesteringer, må de være med på å betale for dette i form av et anleggsbidrag.
Kraftforbruket til Wisting-plattformen er i konsekvensutredningen anslått til om lag 0,5 TWh årlig i driftsfasen. Utviklingen i strømforbruket er en av flere faktorer av betydning for kraftprisutviklingen i Norge. Nord-Norge har et godt utgangspunkt med et kraftoverskudd på om lag 8 TWh. Økt uttak av kraft fra nettet vil isolert sett trekke i retning av høyere kraftpriser i et prisområde. Departementet har ikke gjort beregninger av hvor mye et ev. økt uttak på 0,5 TWh i året fra 2027 i Finnmark vil påvirke kraftprisene.
I tiden frem mot en eventuell investeringsbeslutning og innsending av utbyggingsplan til myndighetsbehandling, vil rettighetshaverne modne den valgte utbyggingsløsningen, inkl. kraft-fra-land-løsningen, videre.