Rasmus Hansson (MDG): Hvilke fremskrivninger i personbiltrafikken legger Statens vegvesen til grunn for trafikkutviklingen rundt byer som Bergen, Ålesund og Stavanger de neste tjue årene, og er disse fremskrivningene i tråd med nullvekstmålet slik det er formulert i byvekstavtalene, tilskuddsavtalene i byområder og i regjeringsplattformen?
Begrunnelse
Veidirektør Ingrid Dahl Hovland lister i et intervju til Aftenposten 6. januar opp hvilke strekninger og veier hun vil prioritere i og rundt de store byene våre. Eksemplene er mange, og inkluderer blant annet store firefeltsveiprosjekter som Ringveg Øst i Bergen, Møreaksen og E39 mellom Bergen og Stavanger. Hun mener også at firefelts motorveier er påkrevd på en rekke strekninger selv om trafikken i dag er langt lavere enn det som tilsier at det er behov for fire felt. Veisjefen begrunner kravet om fire felt med “Det vi tar utgangspunkt i er forventet trafikk 20 år etter at veien er åpnet”. Samtidig er mange byer i Norge bundet av byvekstavtaler og tilskuddsordninger med regjeringen hvor målet er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de vil “Utvikle storbyområdene med boliger og arbeidsplasser slik at økningen i persontransporten kan gjennomføres til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk”. Å bygge en rekke nye veier som det i realiteten ikke er behov for er som kjent dårlig miljø- og ressursbruk.