Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1154 (2021-2022)
Innlevert: 04.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Besvart: 09.02.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Er statsråden av den oppfatning at implementering av det nye forslaget til grenseforordning vil kreve tre fjerdedels flertall i Stortinget, jf. Grunnloven § 115?

Begrunnelse

Det vises til EU kommisjonens forslag til grenseforordning fra desember 2021, og statsrådens svar på mine spørsmål om dette i den muntlige spørretimen den 02.02.22. Statsråden deler spørsmålsstillers vurdering av at det ikke fremlagte forslaget ikke er godt, og at det vil være regjeringens inngang i den videre prosessen med EU.
Det nye forslaget til forordning, vil svekke vår nasjonale selvråderett over våre egne grenser internt i Schengen-samarbeidet. Det er derfor ønskelig å vite statsrådens syn på om dette er en suverenitetsavståelse som ville krevd tre fjerdedels flertall ved votering i Stortinget, dersom forslaget kommer dit i sin nåværende form.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Norge er gjennom vår Schengen-tilknytning en del av et europeisk område med indre reisefrihet. En viktig forutsetning for denne reisefriheten er grenseforordningen. Denne gir regler om innreise over Schengen-landenes felles yttergrense, og setter vilkår for når medlemslandene kan gjeninnføre midlertidig personkontroll på sine indre grenser. Disse reglene var også en del av den opprinnelige grenseforordningen, som Stortinget gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 73 (2005-2006) samtykket til at Norge skulle bli bundet av.
Mitt klare utgangspunkt er at ansvaret for å ivareta egen sikkerhet, offentlige orden og folkehelse ligger hos det enkelte Schengen-land. Fellesskapsregelverket må derfor gi medlemsstatene nødvendig handlingsrom til å ivareta dette.
Når det gjelder midlertidig personkontroll på indre grense, er det opp til hver enkelt medlemsstat å vurdere om vilkårene i grenseforordningen er tilstede. Kommisjonens forslag endrer ikke på dette. Grunnvilkårene for gjeninnføring og/eller videreføring av indre grensekontroll vil således være de samme som under gjeldende regelverk. Det foreslås imidlertid et krav om tydeligere godtgjøring av behovet for indre grensekontroll særlig ved videreføring av indre grensekontroll, og i enkelte tilfeller ved første gangs innføring. Et slikt krav til progressivt tydeligere begrunnelse er i tråd med, og bygger på uttalelsen til generaladvokaten i EU-domstolens i de verserende sakene mot Østerrike om berettigelsen av vedvarende indre grensekontroll (sakene C-368/20 og C-369/20).
Når det gjelder innreise over felles yttergrense, foreslås at Rådet, etter anbefaling fra Kommisjonen, skal kunne fatte bindende beslutninger om midlertidige innreise-begrensninger for å avverge en trussel mot folkehelsen i Schengen-landene. Forslaget bygger på dagens ikke-bindende Rådsanbefaling 2020/912 om midlertidige innreise-begrensninger over den felles ytter-grensen i covid-19-situasjonen. Bindende beslutninger skal sikre at innreise-begrensningene gjennomføres likt i alle medlemsstater.
Forslaget til revisjon av grenseforordningen diskuteres nå i Rådet. Som Schengen-tilknyttet land deltar Norge fullt ut i disse diskusjonene og jeg vil arbeide for at medlemslandene i Schengen beholder sitt handlingsrom. Det er rimelig å tro at forslaget vil endres på ulike punkter før vedtakelse. Først når forslaget er ferdig-forhandlet vil det være naturlig å vurdere hvor inngripende forslaget vil være og hvilken av Grunnlovens bestemmelser som kommer til anvendelse for Stortingets samtykke.