Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1157 (2021-2022)
Innlevert: 04.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Besvart: 22.02.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Når skal Utdanningsdirektoratets pilotprosjekt om foreldretilgang ferdigstilles, og ser statsråden behovet for en nasjonal strategi for hvordan foreldre skal ta del i barnas digitale hverdag?

Begrunnelse

I en kronikk i Utdanningsnytt krever foreldre ved Langnes skole i Tromsø kommune at foreldreinvolvering og -opplæring må settes i system. De opplever at skolen i dag består av en jungel av plattformer, kanaler og digitale læreverk hvor foreldre ofte ikke har innsyn, tilgang eller opplæring. Slik den digitale skoledagen er rigget, er det vanskelig å følge opp barna sine og å bidra i læringsprosessene. Dette går sterkest utover elever med læringsutfordringer.
I et svar på en henvendelse fra foreldrene svarer Utdanningsdirektoratet at de i er i gang med et pilotprosjekt, hvor foresatte vil få tilgang til noen av verktøyene som elevene bruker. Prosjektet vil først gjelde for Oslo, Narvik, og Molde, men målet er at alle foresatte skal få tilgang til elevenes læremidler og god oversikt over skolearbeidet. Når det kommer til valg av læremidler og enheter svarer direktoratet at «det er opp til hver enkelt skoleeier om hvordan de vil bruke for eksempel informasjonsteknologi for å oppfylle kravene i læreplanen. Digitale verktøy er en del av den pedagogiske opplæringen – og skolene står selv fritt til å velge læremidler som de synes er mest hensiktsmessig.»

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Slik jeg forstår spørsmålet angår den første delen Utdanningsdirektoratets pilotering av foreldre-barn-funksjonalitet i Feide. Feide er en felles løsning for innlogging og datadeling i utdanningssektoren. Pilotprosjektet som er satt i gang er et av tiltakene i handlingsplanen for digitalisering i grunnopplæringen. Tiltaket lyder «Prioritere å videreutvikle Kundeportalen, personsentrisk identitet (en identitet som følger eleven gjennom utdanningsløpet) og foreldre-barn funksjonalitet i Feide». Målet med den siste delen av tiltaket er å styrke skole-hjem-samarbeidet ved å gi foreldre bedre innsikt i barnas digitale skolehverdag.
Utdanningsdirektoratet i samarbeid med den statlige tjenesteleverandøren SIKT (tidligere Uninett), står for dette prosjektet. Direktoratet piloterer i år løsningen i Oslo, Narvik og Molde. De har kommet godt i gang med å lage en løsning som gjør det mulig for kommuner å tilby ulike tjenester til foreldre og foresatte. En slik løsning vil kunne gi foreldre mulighet til å logge inn på tjenester som støtter foresatte-innlogging ved bruk av ID-porten. Dette kan for eksempel være tilgang til læremidlene som elevene bruker eller annen informasjon knyttet til egne barn. Dette er altså funksjonalitet som etterlyses blant annet gjennom kronikken i Utdanningsnytt som representanten viser til. Målet er at piloteringen skal være ferdigstilt i løpet av året. Utdanningsdirektoratet vil deretter gjøre en vurdering av erfaringene med piloten før planer for et eventuelt videre løp legges.
I den andre delen av spørsmålet ønsker representanten svar på om regjeringen ser behov for en nasjonal strategi for hvordan foreldre skal ta del i barnas digitale liv. Jeg har ikke konkrete planer om en egen strategi for foreldres deltakelse i barnas digitale liv alene, men når det gjelder bruk av digital kompetanse og bruk av digitale læremidler i grunnopplæringen, kan jeg informere om at regjeringen vil utarbeide en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og grunnopplæringen i løpet av 2022. Denne strategien vil tre i kraft i 2023 og vil inneholde tiltak knyttet til forbedringen av systemet rundt digitale læremidler. Arbeidet har nettopp startet, og det er derfor for tidlig å konkretisere hvordan strategien vil berøre foreldre og samarbeidet mellom skole og hjem. Strategien vil imidlertid bli utarbeidet gjennom en åpen prosess der det også er naturlig at foreldre, for eksempel gjennom foreldreutvalgene for barnehager og grunnopplæringen, vil kunne gi innspill.
Det er også viktig å vise til at barn og unge er aktive digitalt både i skolesammenheng og på fritiden. Jeg vil derfor peke på at strategien «Rett på nett – nasjonal strategi for trygg digital oppvekst» fra 2021, har mål om at foreldre skal få nødvendig og oppdatert informasjon og råd om barn og unges digitale mediebruk og om digitalt foreldreskap. Strategien har også som målsetting at foreldre skal engasjere seg i hva barn og ungdom gjør på internett og skal forstå hvordan egen digital mediebruk påvirker barn.
Samarbeidet mellom skole og hjem er et viktig prinsipp i skolens praksis og også tydelig forankret i opplæringsloven og Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt tillæringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø. Det er skolen som har det overordnede ansvaret for å ta initiativet til og tilrettelegge for samarbeid. Dette innebærer å sørge for at foreldre og foresatte får nødvendig informasjon, og for at de gis mulighet til å ha innflytelse på sine barns skolehverdag. Når skolehverdagen endrer seg, gjennom økt digitalisering og mer bruk av digitale læremidler, må skolen tenke nytt også om samarbeidet med foreldrene. Regjeringen ønsker å bidra på ulike måter for å tilrettelegge for å styrke skole-hjem-samarbeidet.