Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1170 (2021-2022)
Innlevert: 06.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Besvart: 14.02.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Kan statsråden oppgi hvordan man teller og hvordan man skiller i byvekstavtaler mellom næringstrafikk, gjennomgangstrafikk og persontransport og hvor stor forskjellen er mellom de forskjellige byvekstavtalene?

Begrunnelse

Byvekstavtaler og belønningsavtaler er en ordning mellom de store byene og staten, som har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål. Ordningen skal fremme gange, sykling og bruk av kollektivtrafikken. Næringstrafikk og gjennomgangstrafikk skal holdes utenom trafikktallene i nullvekstmålet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Byvekstavtalene har mål om nullvekst i persontransport med bil. Trafikkutviklingen for persontransport med bil måles ved hjelp av data fra trafikkregistreringspunkter (trafikktellinger), den såkalte byindeksen. Dette er hovedindikatoren i byvekstavtalene. Nullvekstmålet nås dersom trafikkutviklingen er på samme nivå i avtaleperiodens sluttår som i referanseåret. Gjennomgangstrafikk (dvs. trafikk som verken starter eller stopper i det geografiske området for avtalen), offentlig og privat tjenestetransport (mobil tjenesteyting) og næringstransport er unntatt fra nullvekstmålet.
Data fra reisevaneundersøkelsen er en supplerende kilde til informasjon om trafikkutviklingen i avtaleområdet. Trafikkarbeid beregnes med data fra reisevaneundersøkelsen og inngår som støtteindikator i byvekstavtalene. Dette gir et bilde av trafikkomfanget i form av antall utkjørte kilometer med bil (kjøretøykilometer).
I byindeksen beregnes endring i trafikkmengde for byområdet. Metoden er basert på tellinger fra faste trafikkregistreringspunkter fordelt på riks- og fylkesveger, samt på enkelte kommunale veger, og er ment å gi et representativt bilde av trafikkutviklingen i avtaleområdet.
Tung næringstransport regnes ikke med i byindeksen ettersom datagrunnlaget består av “lette” biler, dvs. biler som er under 5,6 m. Næringstransport, mobil tjenesteyting og gjennomgangstrafikk med «lette» biler inngår i datagrunnlaget selv om denne trafikken er unntatt fra nullvekstmålet. Vi anser likevel at byindeksen gir et tilstrekkelig robust bilde av om trafikkutviklingen er i tråd med ønsket måloppnåelse. Data fra reisevaneundersøkelsen er grunnlaget for transportmodellene, som igjen gjør det mulig å skille ut gjennomgangstrafikken, mobil tjenesteyting og næringstransport med personbil («lette» biler). Dette kan brukes som en supplerende kilde.
Tidligere tester og beregninger av gjennomgangstrafikk har vist at gjennomgangstrafikken for byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler i snitt utgjør om lag 4-5 pst. av trafikken gjennom byene. Blant annet ble det i 2016 gjennomført en test med registrering av passeringer ved ulike autopass-antenner i Stavanger. Det er også beregnet med transportmodellene til transportvirksomhetene.
Statens vegvesen har ikke tall spesifikt for den enkelte by per i dag, da de så langt har vurdert at dette ikke har vært nødvendig for oppfølging av nullvekstmålet.