Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1168 (2021-2022)
Innlevert: 06.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Besvart: 15.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Olje og energiministeren besvarer ofte forslag om makspris på strøm, med at det kan medføre utilsiktede konsekvenser og dermed ikke bør innføres.
Kan statsråden redegjøre for hva disse utilsiktede konsekvensene er, og om det er foretatt en vurdering av de utilsiktede konsekvensene vil bli ved å ikke innføre makspris på strøm for næringslivet og husholdningene, med prognosisterte og skadelige vedvarende meget høye strømpriser?

Begrunnelse

Husholdninger og næringslivet sliter på grunn av økte kostnader, økte avgifter, økte drivstoffpriser, og skyhøye strømpriser.
Strømmarkedet sies fra ministeren å virke bra, og må hegnes om. Men markedet kan ikke sies å virke som det skal når Europeiske kraftpriser smitter så sterkt over på norske kraftpriser. Hvilke konsekvenser for et dysfunksjonelt kraftmarked frykter ministeren en makspris på 50 øre for å få landet gjennom kraftpriskrisen vil få som vil være verre enn potensielle massekonkurser, utflagging av næringsliv, og utallige husholdninger som blir ruinert med dagens prisnivå.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: For regjeringen har det vært et viktig hensyn å finne løsninger som ikke svekker forsyningssikkerheten for strøm eller har konsekvenser vi ikke kjenner de kortsiktige eller mer langsiktige virkningene av. Vi har derfor tatt flere målrettede og kraftfulle grep slik at folk har fått hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene. Vi har innført en midlertidig stønadsordning til private husholdninger, redusert elavgiften, gitt økt bostøtte, økt overføringene til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt støtten til studentene og økt støtten til ENØK-tiltak i husholdningene. Vi har også innført egne midlertidige strømstøtteordninger for landbruk og veksthus samt for frivillige organisasjoner.
Norge har et markedsstyrt kraftsystem, der kraftprisen i engrosmarkedet er et resultat av tilbud og etterspørsel. Denne mekanismen er avgjørende for å sikre balanse i et komplisert og sammensatt kraftmarked fra dag til dag og time til time, og er et viktig grunnlag for forsyningssikkerhet for kraft. Prissignalene markedet gir er dessuten viktige for å synliggjøre at det er knapphet på strøm, og at vi derfor bør spare på strømmen og gjøre energieffektive valg både på kort og lang sikt. Kraftsystemet vårt har siden det ble innført bidratt til at vi ikke har bygget ut mer kostbar og i mange tilfeller kontroversiell kraftproduksjon enn nødvendig. Vi har også blant Europas laveste kraftpriser.
Dersom det settes en makspris på strøm i engrosmarkedet risikerer vi at viktige mekanismer ikke vil virke som de skal. En maksimumspris kan for eksempel bidra til å redusere verdien av å spare vann i kraftverkenes vannmagasiner. Dette vil igjen kunne svekke forsynings-sikkerheten og vil kunne øke sannsynligheten for perioder med rasjonering med kraften. Det er også en fare for at maksprisen kan påvirke muligheten til at forbrukerne får nyte godt av perioder med lave priser.
I dagens situasjon reflekterer prisene i stor grad situasjonen i våre naboland. I tidligere år med høye kraftpriser har prisen i stor grad vært en refleksjon av knapphet i det norske og nordiske kraftsystemet, for eksempel i tørrår. I slike perioder er det viktig at prissignalet får virke til de forbrukere som har mulighet til å redusere forbruket sitt av kraft, eller bytte til andre løsninger.
Næringskunder skiller seg fra husholdningskunder, og er ulike med tanke på størrelse, energibruk, kostnadene for energi, sammensetning av energibruk og muligheten til å bytte mellom ulike energikilder. Næringslivskunder har en mer stabil og flat energibruk over året, og har også større evne til å tilpasse seg perioder med høyere prisen enn husholdningene. Konkurranseevnen for norsk næringsliv påvirkes også av flere forhold, for eksempel av konkurrentenes kostnader. Det er nå høye strøm- og energipriser i hele Europa. Ifølge en undersøkelse gjennomført for Energi Norge var kraftprisen i Nord-Norge den laveste i Europa i 2021. Kun Finland, tre av fire prisområder i Sverige og de baltiske landene hadde en lavere pris enn Sør-Norge i fjor. Regjeringen følger situasjonen i strømmarkedet nøye.
Vi har eksempler fra utlandet som viser uheldige virkninger av å innføre makspris på strøm på leverandørleddet. I Storbritannia har dette ført til at en rekke kraftleverandører rapporterer å stå i fare for å gå konkurs fordi utsalgsprisen er lavere enn innkjøpsprisen. Markeder kan ofte fungere slik at makspris blir gjeldende pris – for eksempel også i periodene der strømprisene i utgangspunktet er lave.
Regjeringen vil evaluere kraftsituasjonen 2021-2022, spesielt med tanke på risikoen for tilsvarende perioder i årene framover og hvilke tiltak som kan motvirke at strømprisene blir en stor byrde for husholdninger og næringsliv.