Begrunnelse

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Kjernen i denne næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører og utstyrsleverandører. Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele verdikjeden.
Disse ordene er hentet fra Hurdalsplattformen hvor det også står som et handlingspunkt at regjeringen vil “styrke nettolønnsordningen“.
Før Solberg-regjeringen gikk av fremmet den forslag om å innføre tak i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Forslaget ble heldigvis aldri en realitet fordi Solberg-regjeringen, bestående av Høyre, KrF og venstre, gikk av.
Støre-regjeringen fremmet i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022 forslag om å innføre et noe høyere tak, men regjeringen la fortsatt opp til en dårligere ordning enn i 2021. Regjeringen forsøkte å selge dette inn som en styrkning av nettolønnsordningen. I forhold til fjoråret, hvor ordningen i saldert budsjett var gitt en overslagsbevilgning på 2,386 mill. kroner, er ordningen strammet inn for 2022 med en lavere bevilgning på 2,205 mill. kroner.
I svaret fra statsråden ønskes det angitt på hvilke områder tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er strammet inn og dermed svekket i forhold til fjoråret, med tilhørende proveny. Det ønskes også oppgitt hvor mange færre sjøfolk statsråden anslår at det blir som følge av svekkelsen av ordningen, samt hvor mange som anslås å falle ut av ordningen.
Det kan se ut som det blir langt færre sjøfolk i nettolønnsordningen enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2022. Det ønskes derfor også besvart om ordningen kunne vært videreført slik den var i 2021 innenfor gjeldende overslagsbevilgning, eventuelt hvilken budsjettjustering som måtte foretas dersom man skulle videreføre nettolønnsordningen uten de begrensninger og tak som er innført av denne regjeringen fra 2022.