Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1179 (2021-2022)
Innlevert: 07.02.2022
Sendt: 08.02.2022
Besvart: 11.02.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Om «Tillitsreformen» skriver regjeringen: «Et viktig mål for arbeidet skal være å finne løsninger som gir mer rom og tid for førstelinjene både i stat og kommune, slik at de kan gi innbyggerne bedre tjenester.» Samtidig ser vi at regjeringen nå vil utrede en fullstendig utfasing av kommersielle velferdstilbydere.
Mener statsråden at en utredning om hvordan kommersiell drift av velferdstjenester kan utfases er forenlig med målet for tillitsreformen?

Begrunnelse

Bakgrunnen for dette er at SV i fjor høst fikk Ap og Sp med på skrive under på følgende:

«Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge frem en egen nullprofittmodell for hver slik sektor.»

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: I Hurdalsplattformen sier regjeringspartiene at regjeringen vil legge frem en strategi for offentlig sektor som tar brukerorganisasjonene, de tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter med på en forpliktende prosess for hvordan tillitsreformen skal utformes på det enkelte område, blant annet med formål å redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten.
Høsten 2021 fattet Stortinget et anmodningsvedtak om å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer. Regjeringen har per i dag ikke tatt stilling til nærmere innretning av dette utredningsarbeidet, herunder mandatet for det offentlige utvalget.
Det er ulike utfordringer knyttet til bruken av kommersielle aktører i velferdssektoren. Dette har blant annet sammenheng med at det er krevende å kontraktsfeste kvaliteten på slike tjenester. Det er derfor gode argumenter for at ideell sektor får en sterkere rolle å spille i velferdssektoren. Dette gjør det viktig å etablere en tydelig juridisk definisjon for ideelle driftsformer, slik anmodningsvedtaket ber om.
Tillitsreformen vil i første omgang være rettet mot alle som bidrar i produksjonen av tjenester til innbyggerne. Et viktig mål for reformen er å finne løsninger som gir mer rom og tid for førstelinjene både i staten og kommunene – lærere, sykepleiere, Nav-ansatte mfl., slik at de kan gi innbyggerne bedre tjenester.
Det er i tillegg viktig for meg at reformen respekterer den kommunale organisasjonsfriheten. Det betyr at selv om regjeringen ønsker å redusere bruken av markedsmekanismer, vil kommunene fortsatt ha frihet til å organisere sin virksomhet slik flertallet i kommunestyret ønsker. Vi vil imidlertid legge bedre til rette for at de kommuner som ikke ønsker å benytte markedsmekanismer, skal få et utvidet rom til å finne andre løsninger.
Jeg har merket meg innspillet fra KS til mandatet for utvalget om kommersiell drift av velferdstjenester. KS legger vekt på at reduksjonen av markedsmekanismer i velferdsstaten gjennomføres overfor kommunene på en måte som utvider det lokale handlingsrommet snarere enn å begrense det. KS peker i den forbindelse på følgende:

- Hurdalsplattformens forslag om å vurdere innføring av kommunal forkjøpsrett ved salg av privat barnehage.
- Storberget-utvalgets forslag om at kommunen skal kunne stille vilkår om at barnehagen skal være ideell for å få tilskudd.
- Det er fortsatt rettslig usikkerhet om adgangen til å reservere anbudskonkurranse til ideelle leverandører av velferdstjenester.
- Kommunene har et begrenset handlingsrom til å omgjøre fastlegehjemler fra næringsdrift til ansettelse.

Innspillet fra KS viser at det er mulig å forene målene i tillitsreformen, samtidig som det gjøres en kritisk gjennomgang av bruken av markedsmekanismer i leveransen av ulike velferdstjenester.