Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1197 (2021-2022)
Innlevert: 09.02.2022
Sendt: 09.02.2022
Besvart: 18.02.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Kan ministeren redegjøre for Norges konkrete innsats og bidrag til situasjonen i Middelhavet og Europas ytre grenser?

Begrunnelse

I 2021 var det en signifikant økning i antall migranter som druknet i Middelhavet på vei til det som forhåpentligvis skulle være tryggere liv i Europa, ifølge Euro-Mediterranean Human Rights Monitor. Rapporten slår fast at 1838 migranter døde eller forsvant til havs i 2021. Det er en 20 % økning fra 2020. Samtidig indikerer tall fra UNHCR at 116 573 migranter kom seg til Europa via Middelhavet i 2021, noe som er en 20 % økning fra 2020.
I Euro-Mediterranean Human Rights Monitors rapport står det at EUs aktive forsøk på å presse migranter og asylsøkere tilbake og kriminaliseringen av redningsaksjoner aktivt bidrar til at migranter dør eller forsvinner til havs, og det fremheves at flere EU medlemsland og organisasjoner, særlig Frontex, spiller en negativ rolle i å dytte migranter og asylsøkere tilbake. Eksempelvis har land som Italia gått langt i å aktivt stoppe organisasjoner som opererer skip og fly i forsøk på å redde migranter til sjøs, ved å innføre strenge restriksjoner som å nekte dem å legge til havn, eller gå så langt som å rettsforfølge organisasjoner med anklager om at de driver med smugling og menneskehandel.
Situasjonen i Middelhavet og ved Europas ytre grense har ikke oppstått helt av seg selv. Mange av de som flykter kommer fra land og regioner som har blitt destabilisert og utarmet blant annet gjennom årevis med krigføring der Norge har deltatt, som i Afghanistan, Irak, Syria, Libya og landene i Sahel-beltet. Norge har ikke bare et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt, vi bærer som nasjon et medansvar for at situasjonen er det den er i dag.
Det ønskes derfor en redegjørelse fra regjeringen om Norges konkrete bidrag og innsats til situasjonen i Middelhavet og ved Europas ytre grense.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det er tragisk at mange migranter betaler kyniske menneskesmuglere og legger ut på den farlige veien over Middelhavet til Europa.
Norge bidrar med forebygging av ulovlig migrasjon og migrasjonshåndtering. Vi gir bistand til flyktninger, fordrevne og migranter samt vertskapskommunene som huser dem. Vi bistår også migranter som er strandet og som ønsker frivillig å returnere til sine hjemland.
På den forebyggende siden bidrar Norge til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået (Frontex) med mannskap fra politiet. Per i dag har vi utplassert personell i flere europeiske yttergrenseland. Ellers avgis personell til Frontex for bistand på yttergrensene når Frontex og medlemsstatene ber om det. De siste tre årene har Norge bidratt med rundt 30 nasjonale eksperter til ulike operasjoner i regi av EUs asylbyrå (EUAA, tidligere EASO) i yttergrenseland. Våre bidrag har vært på lik linje med sammenlignbare land og norsk ekspertise er etterspurt.
I det østlige Middelhavet bidrar Norge med EØS-midler til å styrke asylapparatet og migrasjonshåndteringen i Hellas. Innsatsen går gjennom en rekke prosjekter både sammen med greske myndigheter og andre partnere. I inneværende programperiode bidrar Norge med 33 millioner euro, nærmere 335 millioner kroner, til to programmer knyttet til migrasjonssituasjonen i Hellas. EØS-midlene brukes blant annet til å styrke kvaliteten i migrasjonsforvaltningen, bidra til verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold spesielt for sårbare grupper, kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, samt asylmottak for mindreårige og særlige sårbare grupper på det greske fastlandet.
Et økende antall migranter fra Midtøsten, Asia og Afrika har Libyas kyst som utgangspunkt for å ta seg over Middelhavet til Europa, til tross for at Libya det siste tiåret har vært preget av kaos. Norge har i denne tiden støttet opp om FNs arbeid med å finne en fredelig løsning. Vi har også støttet fred- og forsoningspartnerne i landet. Et stabilt Libya vil være viktig for den bredere stabiliteten i Sahel-området, hvor mange av migrantene kommer fra.
Den norske innsatsen omfatter stabiliseringsbistand og humanitær støtte til FN-organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs barnefond (Unicef), FNs kvinneorganisasjon (UNWomen), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs utviklingsfond (UNDP) og Den internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM). Støtten går også til humanitæraktører som Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors/ICRC som jobber blant flyktninger, migranter og internfordrevne libyere.
Gjennom norsk bidrag til EUs flergiverfond for Afrika (EUTF), totalt 260 mill. kroner, har Norge blant annet bidratt til IOM og UNHCRs arbeid med å bistå migranter som er strandet i Libya med basistjenester samt frivillig retur til hjemlandet. Flere av fondets prosjekter omfatter også lokalsamfunn i Libya som huser flyktninger og migranter.
På det overordnede plan gir Norge omfattende støtte til FN-organisasjoner som driver arbeid blant flyktninger, internt fordrevne og migranter. Jeg kan her nevne kjernestøtten til UNHCR som i år er på 630 mill. NOK samt kjernestøtten til den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM) som i fjor var på 30 mill. kroner og i år vil være på 20 mill. kroner.
Gjennom EUs samordningsmekanisme for sivilt beredskap (UCPM) har Norge flere ganger de siste årene gitt materiell bistand til europeiske land som har opplevd økt migrasjonspress. I fjor sommer da Litauen opplevde migrasjonspress fra Hviterussland bisto vi med senger og mat (5.000 sengeplasser og 10.000 «meals ready to eat»). I 2020 bidro vi med utstyr til mottakssentre i Hellas.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen annonsert at vi vil bygge opp en solidaritetspott på minst fem milliarder kroner på utviklingsbudsjettet for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne. Vi er i ferd med å avklare organiseringen av potten og tiltak som skal komme inn under den. Med solidaritetspotten legger regjeringen opp til en mer helhetlig innsats for mennesker på flukt.
Du trekker fram Italia som et eksempel på land som har gått langt i å aktivt stoppe organisasjoner som opererer skip i forsøk på å redde migranter til sjøs. Dette gir ikke et riktig bilde av situasjonen de siste årene. I 2021 registrerte EU nærmere 130.000 irregulære ankomster til Europa via Middelhavet, hvorav Italia tok imot over halvparten (rundt 67.000 personer). Denne trenden fortsetter dette året. De to norskflaggede skipene som er chartret av NGOer og som driver redningsoperasjoner utenfor Libyas kyst, har de siste to årene uten unntak fått tillatelse til å sette personene de har reddet i land i italienske havner. Den italienske kystvakten redder langt flere fra drukningsdød i Middelhavet enn de seks-sju NGO-skipene som opererer i samme område. Videre når det gjelder Italia ser statistikken for migrantenes opprinnelsesland ut som følger for 2021: 1. Tunis, 2. Egypt, 3. Bangladesh, 4. Iran og 5. Elfenbenskysten. Dette er land hvor Norge verken har deltatt med militære eller sivile styrker.