Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Framnes (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1209 (2021-2022)
Innlevert: 09.02.2022
Sendt: 10.02.2022
Besvart: 17.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sigbjørn Framnes (FrP)

Spørsmål

Sigbjørn Framnes (FrP): Vil statsråden ta initiativ til en kartlegging av hvordan konkurransen mellom bensinstasjonene på drivstoffmarkedet fungerer?

Begrunnelse

I 2008 publiserte Øystein Foros (NHH) og Frode Steen (NHH) undersøkelsen "Gasoline prices jump on Mondays: An outcome of aggressive competition?"
Resultatene i den tydet på at drivstoffprisene koordineres via fire hovedkontor med anbefalte webpubliserte priser og felles prisstøttesystem. Mer om undersøkelsen her.
Prissettingen ble forklart slik:

• Den enkelte bensinstasjon overvåker prisene i det lokale markedet, og for å kunne konkurrere på pris, sendes en forespørsel om prissubsidiering til hovedkontoret. Hvis de får klarsignal, settes prisene ned.
• Det opereres med lokale «markørstasjoner», der de lokale stasjonene sjekker prisene som brukes som referanse for nye prisnedsettelser og prissubsidiering. Slik kan de til enhver tid ha oversikt over priskonkurransen.
• Priskrigen foregår med varierende intensitet gjennom uka. På mer avsidesliggende steder kan konkurransen være mindre, og noen plass gis ikke prissubsidier overhodet. Her gjelder sentralt anbefalt pris hele uka.
• Mandag morgen får bensinstasjonene beskjed om at prissubsidieringen opphører. Da har de valget om å fortsette med lave priser, og bære kostnadene ved de lave prisene selv, eller sette prisene opp i tråd med kjedenes prisliste.

Flere medier har opp gjennom årene rettet søkelyset mot dette, og lite tyder på at virkeligheten er noe annerledes i dag.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Drivstoff er et viktig produkt for norske kunder. Velfungerende konkurranse i drivstoffmarkedet vil bidra til at kundene ikke betaler for mye. Det krever både at bensinstasjonene følger spillereglene i markedet, og at forbrukerne er flinke til å følge med på hvor det er billigst å fylle tanken.
Drivstoffmarkedet i Norge har lenge vært preget av priser som går i sykluser. Kjedene løfter priser på samme dager to til tre ganger i uken. Mellom pristopper konkurreres prisene nedover. Hvor langt ned prisene går varierer i ulike lokale markeder avhengig av lokal konkurranse. Prisene kan en del steder variere med ca. tre kroner per liter fra topp til bunn.
Konkurransetilsynet har fulgt drivstoffmarkedet tett i lang tid. Tilsynet har kartlagt priser, salgsvolum og fortjeneste. Funnene ble publisert på tilsynets nettsider i 2010 og 2014. Siden 2016 har aktører i drivstoffmarkedet måttet rapportere inn prisdata til Konkurransetilsynet to ganger i året. I 2020 fattet Konkurransetilsynet vedtak om avhjelpende tiltak for Circle K og YX. De to kjedene forpliktet seg til å slutte med å publisere listepriser for drivstoff på nettsidene sine. Publisering av listepriser på nettsidene fungerte som et signal til konkurrentene om når og til hvilket nivå pumpeprisene skulle økes. Dette la til rette for parallelle prisløft, uten at prisløftene skjedde på faste dager. Etter vedtakene har det blitt mindre forutsigbart for aktørene i drivstoffmarkedet når og til hvilket nivå konkurrentene har tenkt å øke prisene, og dermed vanskeligere å samkjøre prisøkninger.
For at konkurransen skal fungere, trenger vi mange nok foretak i markedet som kjemper om å gi forbrukerne det beste tilbudet. Konkurransemyndighetene skal forby foretakssammenslutninger som fører til økt markedsmakt og skader konkurransen i markedet. I 2008 grep Konkurransetilsynet inn mot en foretakssammenslutning mellom Shell og YX, og i 2015 mot St1 sitt oppkjøp av Smart Fuel. Hovedregelen i konkurranseloven er at foretakssammenslutninger hvor de involverte foretakenes samlede omsetning i Norge overstiger 1 milliard kroner årlig og hvert av foretakene har en årlig omsetning på over 100 millioner kroner, skal meldes til Konkurransetilsynet. De største aktørene i drivstoffmarkedet er imidlertid pålagt å informere Konkurransetilsynet om oppkjøp og fusjoner også under disse ordinære terskelverdiene for meldeplikt. Det gjør det mulig for tilsynet å gripe inn, dersom det er nødvendig for å sikre konkurransen i markedet.