Skriftlig spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1213 (2021-2022)
Innlevert: 09.02.2022
Sendt: 10.02.2022
Besvart: 18.02.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingunn Foss (H)

Spørsmål

Ingunn Foss (H): Kan statsråden vise til hvor mange brukere av domstolene som har fått økt reisevei til nærmeste tingrettssted som følge av domstolsreformen?

Begrunnelse

Senterpartiet begrunner forslaget om å reversere domstolsreformen blant annet med at lang reisevei til domstolen fører til dårligere rettssikkerhet. På spørsmål i Klassekampen 5. februar 2022, om hensynet til arbeidsplasser i distriktet begrunner forslaget om reversering, svarer Senterpartiets justispolitiske talsperson, Else Marie Rødby, følgende:
«Eg trur i alle fall det er eit omsyn som kommunane vektlegg når dei no leverer sine høyringssvar. Rundt alle domstolane har du mange fagmiljø av advokatar, dommarar, påtalemyndigheit, tolkar og fleire andre, og dette er sjølvsagt viktige kompetansearbeidsplassar mange stader. Så er det også eit rettstryggleiksspørsmål, som handlar om at folk skal ha god tilgang til å delta i sakene i domstolen. Lang reiseveg og utgifter knytt til advokaten sin reiseveg, det er noko som særleg kan vere utfordrande for sårbare grupper. Denne typen spørsmål var aldri debattert då dei borgarlege gjennomførte domstolsreforma».
Reisevei brukes også som argument i Rødbys debattinnlegg «Rettssikkerheten ivaretas best i selvstendige domstoler», som er blitt sendt til flere aviser. I innlegget skriver Rødby følgende:

«Det at barn skal slippe å bruke en hel dag eller to på å reise til og fra rettssaker i det som ofte er vanskelige perioder i livet, er et gode ikke en trussel mot barns rettssikkerhet.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Ved domstolreformen av 2021 ble en rekke domstoler lagt ned. Disse ble gjort om til rettssteder, med felles ledelse. Departementet har vært i kontakt med Domstoladministrasjonen, og etter en gjennomgang av saksavviklingsstatistikken for 2021 sammenlignet med tidligere år, er det Domstoladministrasjonens inntrykk at den relative fordelingen for avgjorte saker mellom rettsstedene (tidligere domstoler) i en rettskrets så langt er opprettholdt etter reformen. Domstoladministrasjonen har imidlertid ikke gjort noen nærmere undersøkelse av i hvilket omfang saker flyttes. Dette vil kunne variere mellom domstolene.
Regelverket åpner for at saker kan behandles ved andre rettssteder i rettskretsen enn der sakene geografisk hører hjemme. En forutsetning for å realisere potensialet for effektivisering i domstolreformen, som var et sentralt argument for å gjennomføre reformen, var at saker eller bemanningsressurser flyttes mellom rettsstedene. Dette innebærer i hovedsak at enten dommere eller brukere får lenger reisevei, at retten må settes med digitalt, eller at bemanningsressurser flyttes permanent.
Domstoladministrasjonen kan beslutte om et ledig embete ved ett rettssted med mer enn fire faste dommerårsverk skal erstattes, eller om det skal lyses ut et embete ved ett annet rettssted i samme rettskrets eller ved en annen domstol.
Omprioritering av ressurser på den måten det er forutsatt for å oppnå effektiviseringspotensialet i domstolreformen vil over tid kunne svekke grunnlaget for å opprettholde alle rettsstedene. Dette vil igjen kunne føre til økt reisevei for domstolens brukere. Regjeringen har nå foreslått å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolreformen av 2021, for å sikre god rettssikkerhet og tilgjengelige domstoler for innbyggerne i hele landet. Forslaget er sendt på bred høring, som også kan gi et bedre grunnlag for å vurdere konsekvensene av reformen.