Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1216 (2021-2022)
Innlevert: 10.02.2022
Sendt: 10.02.2022
Besvart: 23.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Metanlekkasjer i Barentshavet er et mulig stort problem knytta til oljeboring.
Mener statsråden det er akseptabelt med potensielt store metanlekkasjer fra en evt. utbygging av Wistingfeltet, hva gjøres for å sikre at brønnintegritet ivaretas, og er det mulig å ha kontroll på flere titalls brønner med svært tynn såkalt overburden (200 meter opp til sjøbunnen) og et reservoar preget av mange forkastninger, med potensielle lekkasjeruter, hvor det i tillegg skal injiseres vann for å øke trykket for å få ut kald og lite mobil olje?

Begrunnelse

Ifølge Equinors konsekvensutredning er det oppdaget lekkasjer fra 3 av 6 brønner. Equinor skriver at kvantifiseringen av metanutslippene er svær vanskelig og at det ikke er foretatt noen spesifikke studier for Wistingfeltet.
I 2021 analyserte Equinor historiske data fra satellittbilder for å kartlegge mulige lekkasjer nær Wisting. Mer enn 1 000 naturlige lekkasjer ble oppdaget. Boring i området nær iskanten kan dermed øke faren for lekkasjer for både metan (naturgass) og olje.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Regelverket for petroleumsvirksomheten stiller strenge krav til selskapene når det gjelder brønnsikkerhet og barrierer som skal hindre akutte utslipp, herunder metoder for plugging av brønner. Kravet til brønner som plugges permanent, er at de skal være tette. Petroleums-tilsynet fører tilsyn med at operatørselskapene etterlever kravene i regelverket, og at brønnene på norsk sokkel har nødvendige barrierer for å hindre akutte utslipp, både når brønnene bores, når de er i produksjon og etter at de er plugget og forlatt.
Internasjonale havområder, og også norsk sokkel, har av naturgitte årsaker store mengder metangass i de i øvre delene av havbunnen. Det er dokumentert store naturlige metanutslipp i deler av Barentshavet. De fleste observerte metanlekkasjer er naturlig utsiving av gass fra havbunnen. Det er i noen få dokumenterte tilfeller observert utsiving av metan fra havbunnen på utsiden av brønner, og da i svært begrenset omfang. Slik utsiving kan i noen tilfeller forklares med at naturlig tilstedeværende metan nær havbunnen finner nye veier til havbunnen i tilknytning til en brønn.
Rettighetshaverne på Wisting-funnet arbeider med å modne funnet frem til planlagt investeringsbeslutning i fjerde kvartal. Operatøren Equinor har nylig sendt konsekvens-utredningen for utbyggingen på offentlig høring.
I tiden frem mot planlagt innsending av plan for utbygging og drift (PUD) til departementet vil rettighetshaverne modne utbyggingsløsningen videre. Dette arbeidet omfatter grundige vurderinger av alle relevante forhold. Basert på en innsendt plan for utbygging og drift vil ressurs- og sikkerhetsmyndighetene på vanlig måte vurdere alle sider av utbyggingen, herunder de som representanten spør om. Den planlagte utbyggingen av Wisting-funnet vil også forelegges Stortinget på vanlig måte før departementet fatter vedtak. Denne kjente prosessen gjør at vi vil få et godt beslutningsgrunnlag når departementet skal ta endelig stilling til en søknad om godkjent utbyggingsplan.