Margret Hagerup (H): Kan statsråden redegjøre for hvorfor hun mener at søknader om godkjenning av friskoler ikke skal avgjøres "uten ugrunnet opphold" i påvente av et forslag til lovendring som enda ikke er fremmet og hvor vedtak i Stortinget ikke er truffet?
Begrunnelse
I svar på spørsmål innsendt 27. januar bekrefter statsråden instruksjonen som gikk fra Kunnskapskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet den 15. november 2021 om å stille behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler etter friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstavene h) og i) i bero.
Inntil videre ligger friskoleloven uendret slik den er vedtatt av Stortinget. Skoler som søker om godkjenning i henhold til friskoleloven bør derfor kunne regne med at søknadene blir behandlet.
Forvaltningsloven § 11a, som statsråden viser til i svaret nevnt ovenfor, går ut på at et forvaltningsorgan skal behandle en sak “uten ugrunnet opphold“.
I NOU 2019: 5 om ny forvaltningslov står det:
"Kravet om at en sak skal avgjøres uten ugrunnet opphold, gjør at en sak – eller en gruppe saker – ikke kan legges til side (stilles i bero) inntil videre uten at det er lovhjemmel for det. Slike lovhjemler finnes i f.eks. patentloven § 17 og utlendingsloven § 33. Forvaltningsorganet kan likevel utsette behandlingen av en sak en stund for å se saker av lignende art i sammenheng, eller i påvente av en prinsipiell avklaring, f.eks. en klagesak for Sivilombudsmannen eller en pågående sak for Høyesterett."
Statsråden mener at hennes instruks er et grunnet opphold som tilsier at søknadsbehandlingene kan stanses.
Det påståtte grunnede oppholdet bunner i at regjeringen ikke er enig i friskoleloven slik den foreligger. Loven er imidlertid fremdeles gjeldende og skolene har brukt tid og ressurser for å innrette seg etter gjeldende lov i utarbeidelse av sine søknader. Ved å instruere direktoratet til å fryse søknader i påvente av en ny lovendring setter regjeringen egen politikk over Stortingets lovvedtak.
Skal en endre friskoleloven er normal fremgangsmåte å foreslå det for Stortinget som lovgivende myndighet. "At den politikken som ble stemt frem under stortingsvalget skal ligge til grunn for privatskolepolitikken", slik statsråden skriver, er ikke formelt fulgt opp eller gjort til gjeldende lov på nåværende tidspunkt. Det er derfor behov for en avklaring av hvordan regjeringens frys av friskolebehandlinger er innenfor rammen av grunnet opphold og hvordan dette er god forvaltningspraksis som ikke får en urettmessig negativ konsekvens for dem som har søkt etter gjeldende regelverk.