Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1242 (2021-2022)
Innlevert: 10.02.2022
Sendt: 14.02.2022
Besvart: 23.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvorfor får de ideelle sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet kun kompensert 93 % og ikke 100 % dekning fra Helse Sør Øst, for sine koronautgifter?

Begrunnelse

Begge sykehusene har bidratt i helsetilbudet under koronapandemien og tapt egne inntekter, som de kun får kompensert 93 % av, mens kommunene får dekket 100 %.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er Helse Sør-Øst RHF som gir kompensasjon for koronautgifter til de private ideelle sykehusene de har driftsavtale med. Helse Sør-Øst RHF fordelte gjennom behandlingen av styresak 079-2021 den 1. juli 2021, midlene bevilget av Stortinget til dekning av koronaeffekter for 2021. I fordelingen ble helseforetak og private ideelle sykehus likebehandlet. Grunnlaget for fordelingen var anslag over økonomiske effekter av pandemien i første halvår 2021, innmeldt fra helseforetak og private ideelle sykehus.
Helse Sør-Øst RHF har på bakgrunn av utviklingen i pandemien andre halvår 2021 tildelt ytterligere 400 mill. kroner i koronakompensasjon til sine helseforetak og ideelle sykehus med driftsavtale. Disse midlene er hentet fra de ordinære inntektsrammene til Helse Sør-Øst RHF, og kommer i tillegg til midlene bevilget av Stortinget til dekning av negative pandemieffekter.
Av Helse Sør-Øst RHF sin styresak 017-2022 behandlet 10. februar 2022, fremgår det at helseforetakene og private ideelle sykehus er likebehandlet i fordelingen av kompensasjon for økonomisk merbelastning ved koronapandemien 2. halvår 2021. Også ved denne tildelingen var grunnlaget innrapportere anslag for økonomiske effekter av pandemien fra virksomhetene. Diakonhjemmet og Lovisenberg mottok til sammen nær 175 mill. kroner (44 pst.) av tildelingen.
Helse Sør-Øst RHF har oppgitt at det har vært vanskelig å lage en klar definisjon av hva som legges i begrepene mindreinntekter og merkostnader som følge av pandemien. I tillegg har det vært vanskelig å identifisere f.eks. kostnadsbesparelser som følge av pandemien. Det er derfor ikke gitt at tall som viser netto økonomiske effekter av pandemien er fullstendige eller fullt ut sammenliknbare på tvers av virksomheter.
Når det gjelder de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for kommunesektoren er det etablert en arbeidsgruppe som skal kartlegge dette og levere sin sluttrapport før 1. april 2022.