Olaug Vervik Bollestad (KrF): Denne uken kunne vi lese på nrk.no om Amir Hossein Hosseinzadeh som har konvertert fra islam til kristendommen. UNE har gitt avslag på hans oppholdssøknad. Under intervjuet med UNE blir sogneprest Hanne Kleveland spurt om kirken har rigget et bilde av Hosseinzadeh som deler ut nattverd.
Mener statsråden at dette er akseptabelt at UNE viser slik mistillit til kirken og dens rolle i konvertittsaker, og hva vil statsråden gjøre for å ytterligere øke rettsikkerheten for konvertitter og forståelsen for tro i utlendingsforvaltningen?
Begrunnelse
Denne uken kunne vi lese på nrk.no om Amir Hossein Hosseinzadeh som har konvertert fra islam til kristendommen. UNE har gitt avslag på hans oppholdssøknad og begrunner det med at det ikke er sannsynlig at han er kristen, og at det heller ikke utgjør en fare for ham å bli sendt tilbake til hjemlandet. Hosseinzadeh historie viser at det ikke er grenser for hva UNE mener de kan spørre om eller beskylde konvertitter og religiøse ledere for. Sognepresten er der for å vitne i saken til Hosseinzadeh og gi UNE et innblikk i hans relasjon til kirken og hans trosreise. Isteden blir hun og Torshov og Lilleborg menighet i Oslo, som Hosseinzadeh har vært en del av i flere år, mistenkt for å være aktivister som rigger bilder på sosiale medier for å styrke hans sak.
Under Solberg-regjeringen fikk KrF flere viktige gjennomslag som styrker konvertitters rettsikkerhet og for å øke bevissthet og forståelse for hva tro betyr for et menneske i utlendingsforvaltningen. I desember 2020 vedtok Solberg-regjeringen nye retningslinjer for behandling av konvertittsaker. Her kommer det blant annet fram at utlendingsforvaltningen ikke bare skal ta hensyn til sin egen vurdering av om de tror at asylsøkerne har gått over fra islam til kristen tro. De skal også ta hensyn til om myndighetene, eller grupper som står bak forfølgelse i hjemlandet, kan mistenke at vedkommende har konvertert. Det står også tydelig ta de skal ta hensyn til at tro kan uttrykkes på mange forskjellige måter, og er noe dypt personlig som kan være vanskelig å snakke om eller sette ord på. Fra tidligere vet vi at konvertitter har blitt stilt detaljerte faktaspørsmål som selv en person som er oppvokst på bedehuset vil slite med å svare på. De nye retningslinjene og en forskrift fra Solberg-regjeringen i 2021 utvidet retten for konvertitter til å kunne møte fysisk i nemnd i Utlendingsnemnda og muligheten til å ha med vitner, som en prest.
Denne saken viser at det fortsatt er behov for økt bevisstgjøring og kunnskap i forvaltningen på hva tro er, og hva den betyr for enkelt mennesker. Den viser også en mistilliten til religiøse ledere og trossamfunns rolle. Her forventer jeg at statsråden rydder opp og fortsetter arbeidet som den forrige regjeringen startet på for å sikre konvertitters rettsikkerhet.