Bård Hoksrud (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at Mattilsynet gis mulighet til å foreta en forsvarlig behandling av fuglehundklubbenes søknader om utsetting av rapphøns og fasan for kommende år og unngå at man kommer i samme situasjon som i 2021, da Miljødirektoratet avslo fuglehundklubbenes søknader og 7 500 fugl stod i fare for å bli avlivet?
Begrunnelse
I sitt svar av 7. februar d.å. til representanten Kjerstad skriver statsråden at det er Miljødirektoratet som skal vurdere søknadene om utsetting av fasaner og rapphøns for sesongen 2023. Dyrevelferd vil være det avgjørende hensyn ved vurderingen av kommende års søknader, og dette er Mattilsynets – ikke Miljødirektoratets ansvarsområde. Nettopp dette er bakgrunnen for at Klima- og miljødepartementet og Landbruks og matdepartementet i fellesskap har gitt Mattilsynet i oppdrag å utarbeide regler for utsetting og hold av fasaner og rapphøns. Det påhviler begge departementene et ansvar for å gjennomføre den prosessen de her har satt i gang. Konsekvensene av dette ansvaret bør tydeliggjøres i den videre håndtering av søknadene om utsetting.
I sitt svar gjør statsråden oppmerksom på at utsetting av fugl som ikke fra før av finnes naturlig i distriktet, krever tillatelse etter forskrift om fremmede organismer, hjemlet i Naturmangfoldloven og at det er Klima og miljødepartementet som har ansvaret for dette regelverket. Verken rapphøns eller fasaner er imidlertid fremmede arter her i landet. Rapphøns har eksistert i Norge siden 1700-tallet, og den står heller ikke på fremmedartlisten. Om fasanen har Artsdatabanken skrevet: ”Fasanen regnes som etablert i Norge, siden den hekker regelmessig.” Jeg kan ikke se at de forutsetninger statsråden har lagt til grunn samsvarer med dette.