Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1255 (2021-2022)
Innlevert: 13.02.2022
Sendt: 14.02.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 21.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden estimere hvor mye det vil koste for staten/hvor mye mindre i inntekt det vil være for staten å innføre en strømstøtteordning for husholdninger, næringsliv, frivillige, og resterende strømkunder hvor staten dekker 100 % av strømprisen som overstiger 50 øre fra mars og ut året?

Begrunnelse

Husholdninger, næringslivet, frivillige og andre strømkunder blør, og det foregår en storstilt overføring av verdier fra private, næringslivet og frivilligheten til staten. Strømprisene antas å være vedvarende høye ut året, muligens også lengre, og regjeringen har først nylig startet dialog om regulering av kraftutvekslingskablene, så eventuell effekt her vil først materialisere seg en god del senere. Det betyr at strømstøtteordning og lignende vil være et høyst nødvendig tiltak for å unngå en gigantisk tapping av verdier fra folk flest - både fattig og rik, og næringslivet til en allerede styrtrik stat.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: For å kunne besvare dette spørsmålet på en god måte, har jeg vært i dialog med olje- og energiministeren.
Som følge av de ekstraordinære strømprisene denne vinteren har regjeringen innført omfattende tiltak for å avhjelpe situasjonen. Vi har opprettet midlertidige støtteordninger for en rekke samfunnsgrupper, i tillegg til å redusere elavgiften. Regjeringen følger utviklingen og situasjonen i strømmarkedet nøye, og vil ikke avvise at det kan bli aktuelt å ta nye grep.
Samtidig skal vi være varsomme med å bruke felleskapets midler på å dempe konsekvensene av økte strømpriser på konkurranseutsatt næringsliv. Næringslivet er vant til å håndtere svingninger i prisen på innsatsfaktorer, og har generelt større muligheter til å tilpasse seg situasjonen enn husholdninger. Regjeringen vurderer løpende hvordan fellesskapets midler kan benyttes på en måte som er best mulig for samfunnet.
Representanten Nilsen omtaler i sitt spørsmål en modell for strømstøtte som ikke finnes i dag, og ber om et anslag på de samlede kostnadene av denne. Modellen er knyttet opp mot kraftforbruk og kraftpriser, og kostnaden av en slik ordning vil derfor avhenge av det samlede forbruket og prisene i perioden mars-desember 2022. Dette er faktorer som er vanskelige å forutsi, og som gjør det vanskelig å gi et godt estimat på kostnadene ved en slik ordning. Særlig er utviklingen i kraftprisene svært usikker, da denne påvirkes av alt fra lokale værforhold til internasjonal geopolitikk.
I samråd med olje- og energiministeren har jeg derfor bedt Reguleringsmyndigheten for energi om å beregne kostnadene av en ordning som skissert av representanten, med utgangspunkt i kraftprisene i Sør-Norge for hhv. desember 2021 og januar 2022. Denne beregningen viser at kostnadene ved en ordning der staten dekker 100 prosent av kraftprisen over 50 øre per kWh for alt forbruk, ville vært på 13,5 mrd. kroner for desember 2021 og på 10,2 mrd. kroner for januar 2022. Til sammenligning ligger kostnaden for strømstøtteordningen for husholdninger an til å bli om lag 2,5 mrd. kroner for desember 2021 og om lag 2,2 mrd. kroner for januar 2022.
I lys av vinterens kraftsituasjon ser regjeringen det som nødvendig å gå grundig gjennom de nyervervede erfaringene. Vi må vurdere risikoen for at liknende situasjoner inntreffer på ny, og vi må arbeide videre med tiltak som kan avhjelpe situasjonen på en effektiv måte. Samtidig må vi arbeide for en langsiktig utvikling i kraftforsyningen som bevarer det gode utgangspunktet Norge og norsk næringsliv har hatt i mange år. Vi må sikre bedriftene god tilgang på fornybar strøm, slik at de har de beste forutsetninger for å skape verdier og nye lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.
Regjeringen har nå satt ned en Energikommisjon, som skal vurdere behovet for energi framover, og komme med forslag til økt produksjon av fornybar kraft. Men ikke minst skal kommisjonen vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk frem mot 2030 og 2050, og hvordan ulike politiske valg kan påvirke den langsiktige utviklingen i norsk kraftforsyning.