Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Vil utkastet til handelsavtalen mellom EFTA- og Mercosurlandene ikke vil oversendes Stortinget for ratifisering i 2022, og hvilke nye kriterier stiller den nye regjeringen i forhandlingene om avtalen på bærekraft, urfolksrettigheter, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og matsikkerhet?
Begrunnelse
Solberg-regjeringen underskrev i 2019 et utkast til handelsavtale mellom EFTA og Mercosur. Avtalen regulerer handel av tjenester og varer som eksempelvis soya og storfe, altså noen av de største driverne for avskoging av regnskog i Brasil.
Det rapporteres om en markant øking i avskoging i Amazonas for tredje år på rad. Dermed er vilkårene for å inngå en handelsavtale med Mercosur mindre tilstede nå enn noen gang.
Handelsavtalen har i lang tid mottatt kritikk fra et mangfold av sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge, EFTA og EU for å ikke levere godt nok på bærekraft, regnskog, urfolks rettigheter og at den undergraver nasjonalt landbruk. Et tilsvarende avtaleutkast med tilhørende bærekraftkapittel har også mottatt sterk kritikk fra toneangivende land i EU. Miljøministeren i både Frankrike, Nederland og Tyskland har tidligere uttalt at de ikke kan inngå avtalen med Mercosur, begrunnet i at den leverer for dårlig på miljø og bærekraftforpliktelser. Det har heller ikke vært gjort tilstrekkelige konsekvensanalyser for miljø- og sosiale rettigheter i løpet av avtalens 20-årige forhandlingsløp.
14. januar skrev avisa Nationen i en sak med overskrift «Meir biff frå Brasil», at regjeringa vurderer å godkjenne avtalen, som vil gi tollfri import av biff fra Sør-Amerika. Avisa skriver at næringsminister Vestre «ikkje vil oppfordre til stopp i importen av biff frå Sør-Amerika. At biffimporten frå Brasil er åttedobla siste året er «greitt», ifølgje Vestre, som seier det handlar om å gi og ta».