Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1260 (2021-2022)
Innlevert: 14.02.2022
Sendt: 14.02.2022
Besvart: 21.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Vil utkastet til handelsavtalen mellom EFTA- og Mercosurlandene ikke vil oversendes Stortinget for ratifisering i 2022, og hvilke nye kriterier stiller den nye regjeringen i forhandlingene om avtalen på bærekraft, urfolksrettigheter, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og matsikkerhet?

Begrunnelse

Solberg-regjeringen underskrev i 2019 et utkast til handelsavtale mellom EFTA og Mercosur. Avtalen regulerer handel av tjenester og varer som eksempelvis soya og storfe, altså noen av de største driverne for avskoging av regnskog i Brasil.
Det rapporteres om en markant øking i avskoging i Amazonas for tredje år på rad. Dermed er vilkårene for å inngå en handelsavtale med Mercosur mindre tilstede nå enn noen gang.
Handelsavtalen har i lang tid mottatt kritikk fra et mangfold av sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge, EFTA og EU for å ikke levere godt nok på bærekraft, regnskog, urfolks rettigheter og at den undergraver nasjonalt landbruk. Et tilsvarende avtaleutkast med tilhørende bærekraftkapittel har også mottatt sterk kritikk fra toneangivende land i EU. Miljøministeren i både Frankrike, Nederland og Tyskland har tidligere uttalt at de ikke kan inngå avtalen med Mercosur, begrunnet i at den leverer for dårlig på miljø og bærekraftforpliktelser. Det har heller ikke vært gjort tilstrekkelige konsekvensanalyser for miljø- og sosiale rettigheter i løpet av avtalens 20-årige forhandlingsløp.
14. januar skrev avisa Nationen i en sak med overskrift «Meir biff frå Brasil», at regjeringa vurderer å godkjenne avtalen, som vil gi tollfri import av biff fra Sør-Amerika. Avisa skriver at næringsminister Vestre «ikkje vil oppfordre til stopp i importen av biff frå Sør-Amerika. At biffimporten frå Brasil er åttedobla siste året er «greitt», ifølgje Vestre, som seier det handlar om å gi og ta».

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I august 2019 ble EFTA-statene og Mercosur-statene enige om et utkast til frihandelsavtale. Avtaleutkastet gjennomgås nå teknisk og juridisk, dessuten gjenstår fortsatt enkelte avklaringer. Avtaleutkastet er ikke undertegnet av partene. Når hele avtalen er gjennomgått, vil tekstene bli gjort offentlig tilgjengelig. Regjeringen vil da ta stilling til undertegning av avtalen og fremleggelse av proposisjon til Stortinget om samtykke til ratifikasjon. Det er stor usikkerhet om når dette kan skje.
Frihandelsavtalen med Mercosur inneholder et omfattende kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Kapitlet har vært høyt prioritert av Norge. Frihandelsavtalen støtter blant annet opp om vårt mål om å fremme bærekraftig handel, også med landbruks- og skogprodukter. Videre forplikter partene seg blant annet til å bekjempe ulovlig tømmerhugst, gjennomføre Paris-avtalens klimamål og fremme bærekraftig landbruk. Kapittelet gir oss ytterligere en plattform for dialog og samarbeid om hvordan handel kan bidra til å ivareta blant annet klima og miljø for å sikre en bærekraftig utvikling.
Arbeidet med teknisk og juridisk gjennomgang av avtalen er blitt forsinket, blant annet på grunn av Covid 19-situasjonen. Samtidig er konflikten rundt den pågående avskogingen i Amazonas en viktig årsak til at denne prosessen har trukket ut i tid. EU-kommisjonen har opplyst at EU vil be om tilleggsavtaler vedrørende avskoging og urfolks rettigheter før signering og ratifikasjon av EUs frihandelsavtale med Mercosur. Norge følger sammen med de øvrige EFTA-landene EUs initiativ nøye. Når det er nærmere avklart hvilke tilleggsavtaler EU og Mercosur eventuelt blir enige om, vil vi vurdere om en tilsvarende løsning også kan være aktuell for EFTA. Fra regjeringens side er det viktig at løsningen blir god nok ut fra norske behov.