Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1267 (2021-2022)
Innlevert: 14.02.2022
Sendt: 15.02.2022
Besvart: 21.02.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil utenriksministeren ta initiativ overfor FNs sikkerhetsråd for å iverksette en uavhengig gransking av Israels apartheidpolitikk, og vil utenriksministeren be Israel oppheve terrorlistingen av de seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene deriblant al-Haq?

Begrunnelse

Amnesty Internationals nye rapport Israel's Apartheid against Palestinians: Cruel System of Domination and Crime against Humanity dokumenterer at Israels systematiske diskriminering av palestinerne utgjør apartheid, som er en forbrytelse mot menneskeheten, definert i Roma-vedtektene.
Rapporten har vakt sterke reaksjoner. Det har lenge blitt påpekt av menneskerettighetsorganisasjoner og folkerettseksperter at okkupasjonsmakten Israels undertrykkelse bryter mot folkeretten på en rekke punkter. Israels apartheid vært beskrevet og påvist fra flere år tilbake av anerkjente jusprofessorer og folkerettseksperter som f.eks. John Dugard, Richard Falk (også tidligere FNs spesialrapportør for Palestina), og fått støtte av menneskerettsforkjemperne Desmond Tutu og Nelson Mandela.
Den systematiske diskrimineringen av palestinere innebærer blant annet:

• Drastiske begrensninger av palestinernes bevegelsesfrihet
• Omfattende beslagleggelser av palestinsk land og eiendom
• Palestinerne nektes byggetillatelser
• Palestinerne tvangsflyttes og får husene sine revet
• Mange er blitt uskyldig fengslet og drept, dette gjelder også barn og ungdommer

Skiftende regjeringer sier stadig at den norske politikken ovenfor Israel og Palestina ligger fast til tross for at situasjonen på bakken har endret seg drastisk. Israels alvorlige brudd på internasjonal lov får i praksis ingen konsekvenser, men opprettholdes og styrkes gjennom økt handel og samarbeid med Israel, og med Oljefondets massive investeringer i de israelske bosettingene. Norske myndigheter har latt staten Israel gå straffefri til tross for hyppige fordømmelser av den israelske bosettingsvirksomheten, fordrivelsen av palestinerne fra egne hjem og innskrenkinger av det palestinske sivilsamfunnets eksistens. Dette står i sterk kontrast til norske myndigheters ivrige bruk av sanksjoner mot stater, og deres befolkning, som USA ønsker å ramme.
Unnvikende fordømmelser som ikke følges opp med handling er ikke nok. Dette blir også understreket av Amnesty International som uttaler: Det internasjonale svaret på apartheid må ikke lenger begrenses til intetsigende uttalelser og overfladiske fordømmelser. Med mindre vi takler de grunnleggende årsakene, vil palestinere og israelere forbli låst i voldsspiralen som har ødelagt så mange liv.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norge følger menneskerettighetssituasjonen i Palestina og Israel tett. Vi ser svært alvorlig på de mange bruddene på menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett mot palestinere som FN, menneskerettighetsorganisasjoner og andre rapporterer om. Vi er kjent med rapportene fra Amnesty International, Human Rights Watch, B’Tselem og andre.
«Apartheid» er definert som en forbrytelse mot menneskeheten i Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstol av 1998. Det er et rettslig begrep med et rettslig definert innhold. Det er først og fremst rettsvesenets oppgave å avgjøre hvorvidt en slik alvorlig internasjonal forbrytelse har funnet sted. Jeg noterer meg i den forbindelse at hovedanklager ved Den internasjonale straffedomstol (ICC) i fjor besluttet å iverksette etterforskning knyttet til situasjonen i Palestina, og denne etterforskningen er pågående. Hovedanklager vil på uavhengig grunnlag kunne vurdere spørsmålet i forbindelse med etterforskningen.
Norge understreker i alle relevante fora, inkludert i FNs sikkerhetsråd, at Israel er folkerettslig forpliktet til å ivareta rettighetene til alle befolkningsgrupper i Israel og i okkuperte palestinske områder. Den israelsk-palestinske konflikten drøftes i Sikkerhetsrådet hver måned. Som valgt medlem av Sikkerhetsrådet er Norge tydelig i sin kritikk av de ulovlige israelske bosetningene, husutkastelser, voldshandlinger mot sivile, frihetsberøvelse og stengningsregimet i Gaza. Å oppfordre til respekt for menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett er et viktig prinsipp i den bilaterale dialogen vår med Israel.
Jeg er sterkt bekymret for at handlingsrommet for sivilt samfunn i Palestina blir stadig mer begrenset. Det gjør det vanskeligere å få pålitelig informasjon om menneskerettsbrudd – og overgrep.
Norge har advart om at den israelske beslutningen om å terrorliste seks palestinske organisasjoner vil begrense dette handlingsrommet ytterligere. Vi er i kontakt med organisasjonene som mottar norsk støtte for å forstå hvordan beslutningen påvirker deres arbeid.
Regjeringen tar de israelske anklagene om forbindelser til terrorvirksomhet svært alvorlig og har bedt Israel om å dokumentere dem. Dialogen med israelske myndigheter pågår fortsatt.
Vi opprettholder også nær dialog med andre giverland og FN om denne saken samt håndteringen av den.