Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1275 (2021-2022)
Innlevert: 15.02.2022
Sendt: 16.02.2022
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 23.02.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): I folkeavstemninger er poenget at alle skal får ytre sin mening gjennom en stemmeseddel, det er et avgjørende demokratisk prinsipp at alle myndige personer som har stemmerett får benytte denne. Dette prinsippet opplever flere grupper brytes under folkeavstemningen angående mulig oppløsning av Innlandet fylkeskommune.
Vil statsråden sikre at alle får mulighet for å stemme under rådgivende folkeavstemninger?

Begrunnelse

Under den rådgivende folkeavstemningen i fylket Innlandet, hvor man kan stemme for eller mot en oppløsning av fylket er det ikke mulig å avgi stemme på annen måte enn elektronisk.
Blindeforbundet har bistått en blind dame i Oppland med å klage avstemningen inn som brudd på likestilling- og diskrimineringsloven. Det blir stilt spørsmål med om dette er brudd på Likestilling og diskrimineringslovgivningen, da mange ikke har digital kompetanse, har ulike funksjonsnedsettelser eller har andre vansker med å avgi stemmer digitalt. Dette vil medføre et demokratisk problem, og enkelte grupper vil gis fordeler fremfor andre. Det er derfor behov for en avklaring på hvordan regjeringen vil møte dette, både i pågående og fremtidige saker.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Jeg er opptatt av at innbyggere skal bli hørt i saker som angår dem, og deling av en fylkeskommune er en sak som berører alle. Det er likevel opp til fylkeskommunene selv å avgjøre om, og eventuelt hvordan, de vil involvere og innhente innbyggernes synspunkter. Fylkestinget kan bestemme at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger om forslag som gjelder fylkeskommunens virksomhet, jf. kommuneloven § 12-2. Loven gir ikke nærmere regler for hvordan rådgivende folkeavstemninger skal gjennomføres, og det vil være opp til fylkeskommunen å fastsette nærmere regler og rammeverk for gjennomføringen. I den forbindelsen viser jeg til at fylkeskommunene er egne rettssubjekter, som kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar, jf. kommuneloven § 2-1 andre ledd.
I departementets «Veileder om lokale rådgivende folkeavstemninger» (2020) oppfordres fylkeskommuner og kommuner som ønsker å gjennomføre folkeavstemninger, blant annet til å ha en gjennomføring som ivaretar valglovens intensjoner og regler. Det er presisert at veilederen ikke forplikter fylkeskommuner eller kommuner til å gjennomføre folkeavstemninger på en bestemt måte. Rådgivende folkeavstemninger etter kommuneloven er ikke det samme som valg etter valgloven. Valgloven gjelder ved valg av representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer, hvor formålet er å legge til rette for frie, direkte og hemmelige valg. Folkeavstemninger etter kommuneloven benyttes dersom fylkestinget ønsker å innhente innbyggernes synspunkter om forhold som gjelder fylkeskommunens virksomhet. Utfallet av en rådgivende folkeavstemning er ikke rettslig bindende. Det er fylkestinget som har kompetanse til å fatte vedtak om hvorvidt det skal søkes om deling eller ikke, og resultatet av folkeavstemningen binder ikke fylkestinget til å sørge for et visst utfall i saken.
Vi har vært i en spesiell situasjon midt i en pandemi, og jeg har forstått at det er bakgrunnen for at Innlandet har valgt å gå for en heldigital løsning i sin folkeavstemning.