Skriftlig spørsmål fra Helge Orten (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1279 (2021-2022)
Innlevert: 16.02.2022
Sendt: 16.02.2022
Besvart: 21.02.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Helge Orten (H)

Spørsmål

Helge Orten (H): Hvor mye er passasjergrunnlaget for drosjene i Møre og Romsdal redusert som følge av koronapandemien, og vil regjeringens plan om å reversere de reguleringsendringene som ble vedtatt under forrige regjering gjøre at flere velger å ta drosje og at passasjergrunnlaget for distriktsdrosjene sikres?

Begrunnelse

Hovedutfordringen for drosjenæringen de siste to årene har vært et stort bortfall av kunder som følge av koronapandemien. Forhåpentligvis ser vi nå slutten av pandemien, og at drosjenæringen kan oppleve en økt etterspørsel og flere passasjerer i tiden som kommer. I Møre og Romsdal har vi en situasjon der særlig distriktsdrosjene er helt avhengig av offentlig kjøring for å opprettholde et tilstrekkelig aktivitetsnivå. Det være seg skoleskyss, transport av eldre og pasientkjøring for helseforetaket. Det viktigste for distriktsdrosjene er å opprettholde denne aktiviteten og sikre en basis for den øvrige kjøringen. Det er vanskelig å se hvordan regjeringens plan om reguleringsendringer og antallsbegrensning kan bidra til økt aktivitet, bedre samordning av offentlige anbud og flere kunder for drosjenæringen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Nedgangen i etterspørselen etter drosjetjenester som følge av Covid-19-pandemien har ført til store utfordringer for aktørene i drosjenæringen. Særlig i starten av pandemien, og under nedstengingene i samfunnet har nedgangen i etterspørsel etter drosjetjenester vært stor. Nedgangen har vært mest merkbar i de store byene, hvor kontraktskjøring utgjør en mindre andel av det totale markedet. Vi har ikke konkrete tall for Møre- og Romsdal fylke.
Det er ikke et mål i seg selv at flest mulig skal ta drosje. Det er imidlertid svært viktig å sikre et tilstrekkelig godt tilbud i hele landet. I dag kan fylkeskommunene sikre drosjetilbudet i distriktene ved å tildele eneretter innenfor kommuner der markedet ikke gir et godt nok tilbud. Dette kan eventuelt kombineres med kjøp av drosjetjenester, og samordnes mot annet offentlig kjøp av drosjetransport, som skoleskyss og pasienttransport, ut fra hva som passer best lokalt.
Tildelingen av eneretter må skje innenfor rammene som følger av gjeldende rett, herunder regelverket om offentlige anskaffelser. Samferdselsdepartementet har i Prop. 70 L om endringer i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøving for drosje mv.) omtalt rammene for fremgangsmåten ved tildeling av enerett. Videre er det i proposisjonen vist til at det kan være fordeler ved samordning av kjøp og tildeling av eneretter. Det fremgår av proposisjonen at departementet mener at ansvarlige myndigheter bør vurdere å samordne kjøp i kontraktsmarkedet og tildeling av eneretter innenfor gjeldende rettslige rammer. Fylkeskommunene må vurdere konkret hva som er hensiktsmessig innenfor sine områder, og sammen med andre ansvarlige myndigheter vurdere muligheten for samordning innenfor gjeldende rettslige rammer.
Regjeringen har varslet at vi vil foreslå endringer i drosjeregelverket. Arbeidet med et nytt regelverk vil både være langsiktig, for å sikre et regelverk som står seg over tid, og på kortere sikt se om det er mulig å innføre enkelte krav for å sikre en seriøs bransje, herunder krav til faglig kompetanse for løyvehaver. Ved utformingen av nytt regelverk vil vi legge til grunn at de samme reglene skal gjelde for alle som skal ha tilgang til å utføre drosjetransport.
På lengre sikt er det viktig å identifisere de verktøyene som på best måte vil bidra til å sikre et godt transporttilbud i hele landet. Før dereguleringen var antallsreguleringen med tilhørende driveplikt et sentralt verktøy for å sikre drosjetilbudet lokalt. I det langsiktige arbeid med drosjereguleringen vil jeg vurdere ulike handlingsalternativ, og ikke minst handlingsrommet etter EØS-avtalen. Målet er å finne løsninger som sikrer at det er et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet, samtidig som vi er trygge på at disse løsningene står seg på sikt. Det er viktig å se hele transporttilbudet i sammenheng. Det følger av Hurdalsplattformen at regjeringen, sammen med drosjenæringen, vil gjennomgå hvilken rolle drosjenæringen skal ha som en del av det nasjonale kollektivtilbudet.