Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1287 (2021-2022)
Innlevert: 16.02.2022
Sendt: 16.02.2022
Besvart: 23.02.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Mener kommunal- og distriktsministeren at Oslo kommune skal gå inn og ta kostanden for opparbeidingen av nødvendig infrastruktur jamfør svar gitt i Dokument nr. 15:1117 (2021-2022), og hvilken presedens mener statsråden dette kan skape framover gitt § 18 i Plan- og bygningsloven?

Begrunnelse

På Nordstrand i Oslo har 13 husstander fått refusjonskrav på til sammen 15 millioner for bygging av fortau som utløses av utbygging av nye boliger. Plan- og bygningsloven slår fast at utbygger kan sende refusjonskrav videre til berørte eksisterende boliger, og utgjør i dette tilfellet enorme summer som få vil klare å betjene.
En av beboerne har anført at kommunen selv skal betale dette. Det har etter min forståelse Statsforvalteren sagt nei til.
Både den forrige og nåværende kommunalministeren har uttalt at regelverket gir åpenbare skjevheter og urimelige utslag. Derfor varslet daværende kommunalminister Nikolai Astrup at han ville sette i gang et arbeid for å gjennomgå regelverket. Det har også nåværende stadfestet at må gjøres. Likevel framstår det nå som om dette ikke er et prioritert arbeid.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Jeg mener det må være opp til kommunene selv å avgjøre hvordan de skal behandle plan- og byggesaker, så lenge det skjer innenfor rammene i regelverket. I svaret jeg ga i Dokument nr. 15:1117 (2021-2022) pekte jeg på kommunens handlingsrom innenfor plan- og bygningslovens regler om finansiering av nødvendig offentlig infrastruktur. Reglene om opparbeidingsplikt og refusjon er et mulig alternativ for utbyggerfinansiering. Bruk av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler, som vurderes i forbindelse med vedtakelse av arealplanen for området, er et annet alternativ.
Kommunen kan i prinsippet også selv velge å opparbeide og ta kostnaden for nødvendig infrastruktur, slik at lovens krav om opparbeidings- og refusjonsplikt ikke lenger blir aktuell. Dette må i så fall skje før en utbygger pålegges å opparbeide et infrastrukturtiltak. Jeg mener at kommunen må ha anledning til å velge sistnevnte alternativ uten å skape presedens for praktiseringen av reglene om opparbeidingsplikt og refusjon i kapittel 18. Etter min vurdering er kommunene selv nærmest til å vurdere hvilken finansieringsløsning som er mest hensiktsmessig i den enkelte sak.
Når det gjelder praktiseringen av reglene om opparbeidingsplikt og refusjon, ser jeg likevel at det kan være behov for justeringer i regelverket for å hindre urimelige utslag, og dette ser vi nå på. Regelverket om opparbeidingsplikt og refusjon er imidlertid komplisert og sammensatt. Det er behov for å utrede situasjonen nærmere for å finne de endringene som trengs for å få til en tilfredsstillende løsning.