Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1291 (2021-2022)
Innlevert: 16.02.2022
Sendt: 17.02.2022
Besvart: 25.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hvilke planer har regjeringen for å få livstestamentet inn i kjernejournalen, når vil det komme, og vurderer regjeringen at livstestamentet skal bli juridisk bindende?

Begrunnelse

Et enstemmig Storting sa tydelig at livstestamentet bør bli bedre kjent og merket seg at Solberg-regjeringen ville utrede å gjøre livstestamentet juridisk bindende. At svært syke pasienter skal ha større selvbestemmelse var viktig da Solberg-regjeringen fremmet Meld. 24 (2019-2020): Lindrende behandling og omsorg - Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.
Jeg viser til innstillingen 73 S (2020 – 2021) og det en enstemmig komite skrev om livstestamentet: viser til innstillingen 73 S (2020-2021) og hva en enstemmig komite skrev om livstestamentet:

«Komiteen viser til at ordningen med livstestament er forholdsvis lite brukt, og slutter seg til at det både er behov for å gjøre ordningen mer kjent og for å forbedre funksjonaliteten knyttet til eksempelvis fornyelse av livstestamentet, herunder også styrke elektronisk livstestament og inkludere det i nasjonal kjernejournal. Med livstestament, eller i samtale med helsepersonell, kan en pasient tydeliggjøre at han/hun vil av-stå fra behandling der det ikke er utsikt til helbredelse eller bedring, men bare til en viss livsforlengelse. Komiteen merker seg at regjeringen også vil utrede hvordan livstestament kan gjøres juridisk bindende».

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Elektronisk livstestament er i dag på plass i nasjonal kjernejournal. Det pågår nå innføring av kjernejournal i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, og når den er fullt innført vil løsningen bli mer kjent.
Livstestamentet, eller informasjon om "avgrensning av livsforlengende behandling" registreres av behandlende lege etter samtale med pasienten og eventuelt pårørende. Registreringen i kjernejournalen varsler fagsystemer (elektroniske pasientjournaler) som har integrasjon med kjernejournal. Helsepersonell får et varsel før kjernejournal er åpnet om at det finnes kritisk informasjon på aktuelle pasient.
Standardformuleringen som ligger inne i dagens løsning er knyttet til pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 andre ledd og som pasienten bekrefter som sitt ønske er: «Jeg ønsker ikke livsforlengende behandling dersom jeg er døende, det vil si er i en pågående dødsprosess og vil dø i løpet av kort tid, og jeg er ute av stand til selv å formidle et behandlingsønske. Situasjonen omfatter både akutte tilstander/hendelser og planlagte/forutsigbare tilstander/hendelser». Inne i løsningen er det også et fritekstfelt som legen og pasienten kan bruke til å legge inn mer detaljerte opplysninger om pasientens tilstand, ønsker, mm.
Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett samarbeider om å utrede mulige forbedringer av funksjonaliteten, hvordan man kan gjøre ordningen mer kjent i befolkningen og tilrettelegge for at flere eldre får mulighet til å lage elektronisk livstestament.
Videre er det planlagt å igangsette et lovarbeid som vurderer alvorlige pasienters rett til selvbestemmelse, ved å justere helsepersonells plikt til å gi øyeblikkelig hjelp mot pasientens vilje og utrede hvordan livstestament kan bli juridisk bindende. Disse arbeidene er av kapasitetshensyn ikke påbegynt.
Arbeidet er en del av oppfølging av Meld. St. 24 (2019-2020) «Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve». Stortingsmeldingen skal bidra til mer åpenhet om døden og til at mennesker med behov for lindrende behandling og omsorg ivaretas på en helhetlig måte for best mulig livskvalitet og økt grad av valgfrihet ved livets slutt. Gjennom målrettede tiltak skal meldingen bidra til at alle mennesker får en verdig avslutning på livet, i tråd med egne ønsker og behov.