Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1305 (2021-2022)
Innlevert: 17.02.2022
Sendt: 18.02.2022
Besvart: 26.02.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Dette brevet bør kalles tilbake, det bør utarbeides en konsekvensanalyse og det må igangsettes en høring før en ny beslutning treffes.
Vil statsråden kalle tilbake brevet og beslutningen i påvente av konsekvensanalyse og en høring?

Begrunnelse

Oppdrett av torsk kan bli det neste store innenfor havbruk, aktører har over lang tid sett på mulige områder for utsett av torskeyngel i merder.
Det ser nå imidlertid ut som om forvaltningen gjennom fiskeridepartementet setter bremsene på for en slik utvikling av torskeoppdrett.
Den 25. november 2021 gikk det ut et brev fra departementet til direktoratet hvor det sies følgende:
Det fremgår av forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 7 bokstav a at lokalitet for torsk ikke skal etableres i gyteområder for vill torsk. Tilsvarende fremgår det av forskrift om fangstbasert akvakultur § 5 første lede bokstav a at lokalitet for fangstbasert akvakultur ikke skal etableres i gyteområder for samme art som angitt i tillatelsen akvakultur.
Metodene som brukes i forbindelse med definisjon på et Gyteområde og et Gytefelt er forskjellig men direktoratet og departementet legger altså opp til at håndteres som likt grunnlagt med hensyn til tillatelser til lokaliteter for torskeoppdrett.
Dette gjør at det aller meste av kysten lukkes for oppdrett av torsk, og dette uten at det har vært mulig å spille inn løsninger som kan medføre at en løser de problemer som beslutningen til departementet søker å løse.
En utredning av konsekvensene ved en slik lukking er et minimum av hva en forventer forvaltningen gjør før slike beslutninger fattes.
Aktører har allerede mottatt avslag på lokaliteter og investeringer i form av verdiskaping og arbeidsplasser står i fare for å stoppe opp.
Det har ikke vært gjennomført en høring før disse beslutninger har vært fattet, det har gått 10 brev mellom direktoratet og departementet men kun 2 av disse er offentlig og det er naturlig å spørre seg om hva er årsaken til dette.
I en høringsrunde vil sannsynligvis framkomme muligheter som å skanne fisken for å skille ho og hanfisk, bruk av semilukkede anlegg etc.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst i torskeoppdrett i Norge, og det er gledelig at flere nå satser på oppdrett av torsk. I mange år har det vært drevet et torskeavlsprogram i regi av Nofima med tilskudd fra departementet. Forbedringene som er gjort, både avlsmessig og produksjonsmessig, gjør at torskeoppdrettere nå har et langt bedre utgangspunkt for sin produksjon enn tidligere. Dette gir økte muligheter for å oppnå lønnsomhet i torskeoppdrett.
Vekst i torskeoppdrett må naturligvis skje innenfor bærekraftige rammer, og jeg er opptatt av å ha et regelverk som bidrar til at torskeoppdrett drives miljømessig forsvarlig.
Bestandene av kysttorsk er svake og truet langs norskekysten. I Hurdalsplattformen slås det fast at regjeringen vil sikre sentrale norske gyteområder og fiskefelt mot ødeleggende påvirkning fra annen næringsvirksomhet. Torskeoppdrett kan påvirke kysttorsk negativt.
I Havforskningsinstituttets rapport "Kunnskapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og levendelagret torsk på villtorsk" fra 2021 fremgår det at rømming av oppdrettstorsk og oppdrettstorsk som gyter i merd antas å være de viktigste risikofaktorene for genetisk interaksjon mellom oppdrettstorsk basert på avl, og vill torsk. I tillegg kan torskeoppdrettsanlegg føre til endringer i vandringer, adferd, fysiologi og reproduksjon hos vill torsk som igjen kan påvirke villfiskens overlevelse, vekst og rekruttering. I rapporten fra Havforskningsinstituttet fremgår følgende: «Basert på tilgjengelig kunnskap foreslår vi fortsatt å gi lokale gytefelt langs hele kysten beskyttelse mot torskeoppdrett for å redusere risiko for negativ påvirkning. Dette gjelder spesielt i indre fjorder med små og sårbare bestander.» Det er altså faglige gode grunner for ikke å tillate torskeoppdrett i gytefelt for torsk.
Ifølge dagens regelverk skal ikke lokalitet for fangstbasert akvakultur etableres i gyteområde for samme art som er angitt i tillatelsen, jf. forskrift om fangstbasert akvakultur § 5 første ledd bokstav a. Videre følger det av dagens regelverk at oppdrettslokaliteter for torsk ikke skal etableres i «gyteområder for vill torsk», jf. forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret § 7 bokstav a andre punktum.
Forslaget til bestemmelser var på høring, og det var da mulig å komme med innspill før forskriftene ble fastsatt. I høringsnotatet fra Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 om nye bestemmelser om torskeoppdrett fremgår om den sistnevnte bestemmelsen at med «gyteområde skal her forstås områder som er kartlagt og kvalitetssikret av Fiskeridirektoratet etter gjeldende prosedyrer.» Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2010. På dette tidspunktet var temalaget «gyteområder» inkludert i Fiskeridirektoratets kartløsning. Etter forskriftens ikrafttredelse ble også temalaget «gytefelt» inkludert i Fiskeridirektoratets kartløsning fra 2011/2012.
Navngivingen av de to kartlagene («gyteområder» og «gytefelt») er valgt for å skille de to temaene basert på ulik metode og kilde. Fiskeridirektoratet opplyser at betegnelsene «gyteområder» og «gytefelt» for torsk for øvrig har samme betydning og er brukt om hverandre.
I kartløsningen er «gyteområder» basert på data som er samlet inn gjennom en dokumentert samfunnsvitenskapelig metode. Det er foretatt intervjuer av fiskere over lang tid og langs hele kysten, og data er basert på faktiske observasjoner fra fiskere som i all hovedsak er verifisert av flere intervjuobjekter. «Gytefelt» i kartløsningen er kartlagt av Havforskningsinstituttet, og det er tatt prøver og torskeegg er identifisert. Alle datasettene for Havforskningsinstituttets kartlegging av gytefelt for kysttorsk bygger på en sammenstilling av eggdata og strømmodellering, såkalt kvantitativ metode. Kartlegging med denne metoden er gjort langs hele kysten, men primært i indre områder.
Departementet mener «gyteområde» for torsk i forskriftenes ordlyd omfatter kartfestede gyteområder for torsk som fremgår av Fiskeridirektoratets kartløsning uavhengig av om områdene i Fiskeridirektoratets kartløsning er betegnet som “gytefelt» eller «gyteområder“.
Regelverket oppstiller altså i utgangspunktet et forbud mot å etablere lokaliteter for torskeoppdrett i gyteområde for torsk. Fiskeridirektoratet har imidlertid adgang til å gi dispensasjon fra dette forbudet i særlige tilfeller, men dispensasjonsadgangen er meget snever.
Selv om regelverket legger begrensninger for hvor det kan etableres torskeoppdrett, er det likevel betydelige områder som er tilgjengelig for torskeoppdrett. Foreløpig er det tildelt et forholdsvis begrenset antall tillatelser til torskeoppdrett. Jeg mener det er et stort potensial for videre vekst og utvikling i torskeoppdrett innenfor dagens rammer, og jeg vil støtte opp under denne utviklingen. Regjeringen har som målsetning at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked. Jeg mener torskeoppdrett kan være et viktig bidrag for å oppnå denne målsetningen.
Departementet har presisert regelverket for etablering av torskeoppdrett i brev til Fiskeridirektoratet 25. november 2021, slik representanten Olsen viser til. Jeg mener dette er en riktig presisering. Forvaltningen og regelverket må naturligvis utvikles og revideres i takt med at det fremskaffes ny kunnskap. Jeg vil derfor følge nøye med på utviklingen på dette området, men jeg ser ikke nå grunn til å tilbakekalle dette brevet.
Bakgrunnen for departementets presisering var et brev fra Fiskeridirektoratet der direktoratet tok opp dette temaet. Representanten Olsen stiller spørsmål om innsyn i korrespondansen mellom Fiskeridirektoratet og departementet i denne saken. Krav om innsyn i disse dokumentene behandles i samsvar med offentlighetsloven. Hittil har departementet gitt innsyn i fire brev og avslått innsyn i tre e-poster i korrespondansen mellom departementet og Fiskeridirektoratet i denne saken. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at departementet har adgang til å gjøre unntak fra offentlighet for dokumenter som departementet har innhentet fra Fiskeridirektoratet til bruk i den interne saksforberedelsen, jf. offentlighetsloven § 15.
Både havbruksnæringen og fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Jeg er opptatt av at videre utvikling i de to næringene må sees i sammenheng, og at ressursene forvaltes til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Flere av kysttorskbestandene våre er i svak forfatning, og det er nødvendig at utviklingen av torskeoppdrettsnæringen er basert på en føre var-tilnærming. I denne saken har jeg et mål om å ivareta og balansere hensynet til både utviklingen av torskeoppdrett og de viltlevende torskebestandene langs kysten.