Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1311 (2021-2022)
Innlevert: 17.02.2022
Sendt: 18.02.2022
Besvart: 01.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Nylig kunne vi lese i en publisert spørreundersøkelse blant 121 vestlandsleger at fastlegene brukte tolk i én av ti samtaler med innvandrerpasienter. Sommeren 2021 kom Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten med deres undersøkelse etter drukningstragedien i Tromsø som også viste at helsepersonell ikke benyttet tolk, selv om det var behov for det.
Hvordan vil statsråden sørge for at primærhelsetjenesten følger opp tolkelovens paragraf 6 for å sikre at likeverdige helse- og omsorgstjenester?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Ny lov om offentliges organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) trådte i kraft 1.1.2022. Lovens formål er å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjenester for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.
Offentlige organer og private som utfører tjenester på vegne av det offentlige, skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hjelp og tjenester. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk.
I forskrift til tolkeloven (tolkeforskriften) står det at retningslinjer for bestilling og bruk av tolk skal inneholde rutiner for bestilling av tolk, en angivelse av situasjoner der det foreligger plikt til å bruke tolk etter tolkeloven § 6 første ledd og veiledning i bruk av tolk og fjerntolking.
Det er behov for å sikre at flere som har behov for det får tolk, og at tolketjenestene har god kvalitet. Dette vil bidra til mer likeverdige tjenester.
Det er et stort behov for støtte i kommunikasjon mellom minoritetsspråklige pasienter og ansatte på sykehus når tolk ikke er til stede. Et digitalt kommunikasjonsverktøy vil styrke pasientens rett til informasjon på eget språk og gjøre det lettere å uttrykke egne behov. Helse Sør-Øst er i gang med et prosjekt hvor målet med prosjektet er å anskaffe og implementere et digitalt oversettelsesverktøy for helsepersonell og minoritetsspråklige pasienter. Prosjektet skal etter planen være ferdig februar 2023.
I budsjettet for 2022 er oppfølgingen av ny tolkelov fulgt opp med følgende bevilgninger:
Det er bevilget 1,4 mill. kroner til Helsedirektoratet for å utarbeide retningslinjer for bruk av tolk og krav til tolker.
Det er for 2022 bevilget 3,6 mill. kroner til de regionale helseforetakene og 13,8 mill. kroner til kommuner og fylkeskommuner over rammetilskuddene til å dekke merutgifter til tolketjenester i forbindelse med den nye tolkeloven.