Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1318 (2021-2022)
Innlevert: 18.02.2022
Sendt: 18.02.2022
Besvart: 01.03.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Mener statsråden at det er riktig å gå i gang med elektrifisering av Melkøya og Wisting med hensyn til strømprisene for husholdninger og næringsliv i Finnmark, og med hensyn til hva dette vil kreve av naturinngrep, blant annet for reindriftsnæringen?
Mener statsråden at det er nødvendig med store nye vindkraftprosjekter i Finnmark?

Begrunnelse

Det planlegges for tiden mange nye industriprosjekter i Finnmark. Flere av disse vil kreve betraktelig med energi. For å løse dette går Statnett antakelig i gang med å bygge 420kv-linja fra Skaidi til Hammerfest neste år.
Gasskraftverket på Melkøya planlegges elektrifisert, og vil kreve minst 250 MW. Det er mye effekt: I dag bruker Finnmark 300 MW.
Horisont Energi AS har fått 492 millioner kr av Enova til utvikling av hydrogen/ammoniakk-fabrikk i Kvalsund. Nussir ASA, hvis de kommer i gang, planlegger helelektrisk drift av kobbergruva. De sier de trenger 30 MW.
Nå planlegges det også kraft fra land til Wisting-feltet 340 km fra land. Equinor har søkt om 100 MW til dette.
Særlig elektrifiseringsprosjektene av Melkøya og Wisting kan dra kraftprisene opp, og andre aktører frykter at så pengesterke aktører i petroleumsnæringen vil være vanskelig å konkurrere med. Innbyggere i Finnmark har god grunn til å lure på hva myndighetene tenker dette vil ha å si for kraftutbygging, nedbygging av natur, strømpriser og tilgang på strøm til næringsliv og husholdninger.
Folk i Finnmark vil bli hardt rammet om de opplever så høye strømpriser som resten av Norge har fått se.
Utbygging av kraft medfører gjerne betydelige naturinngrep og konflikt med lokalbefolkning. Fosen-dommen vil ha betydning for arealinngrep, særlig i de nordlige delene av landet.
Tiden hvor hensyn til urfolks rett til å utøve egen kultur kunne feies under teppet er forbi. I en slik kontekst vil det være naturlig at energibruken gjøres mest mulig effektiv, men også at myndighetene viser hvilke prosjekter de vil prioritere.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. Regjeringen vil at norsk petroleumsindustri skal utvikles og vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Utslippene fra olje- og gassvirksomheten skal ned. Økt bruk av kraft fra land er nødvendig for at de ambisiøse målene om utslippsreduksjoner fra sektoren skal kunne nås.
Hovedvirkemidlene for å få ned utslippene på norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. Høye utslippskostnader gir oljeselskapene sterk egeninteresse av å redusere utslipp av klimagasser, blant annet gjennom drift med kraft fra land.
Rettighetshaverne på Snøhvit-feltet arbeider med planer for omlegging av energiforsyningen på Melkøya (Hammerfest LNG) fra gassturbiner til kraft fra nettet. De planlegger endelig investeringsbeslutning med påfølgende innlevering av endret plan for utbygging og drift (PUD) etter petroleumsloven til Olje- og energidepartementet i løpet av 2022.
Rettighetshaverne på Wisting-funnet arbeider med planene for utbygging av funnet, og planlegger å levere en plan for utbygging og drift etter petroleumsloven til departementet i løpet av 2022. Den tilhørende konsekvensutredningen er nå på offentlig høring.
Rettighetshaverne i henholdsvis Snøhvit-feltet og Wisting-funnet søkte begge i november 2021 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om anleggskonsesjoner etter energiloven for de planlagte elektriske anleggene. Søknadene er til behandling i NVE.
En omlegging fra gassturbiner til kraft fra nettet på Hammerfest LNG forutsetter at kraftnettet fra Skaidi til Hammerfest styrkes. Med bakgrunn i planer om slik omlegging er konsesjonsbehandlingen av en ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest gjenopptatt av energimyndighetene. I konsesjonsbehandlingen vil relevante hensyn vurderes og ivaretas, herunder hensyn til natur og miljø og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
I tilfeller der kunder, i dette tilfellet rettighetshaverne på Snøhvit (Hammerfest LNG) og Wisting-funnet, ønsker tilknytning til kraftnettet og dette utløser behov for nettinvesteringer, må de være med på å betale for dette i form av anleggsbidrag. Dette begrenser hvor mye av kostnadene som må dekkes i form av økt nettleie for øvrige nettkunder tilknyttet det aktuelle nettselskapet.
Områdene i nord har stort sett lave kraftpriser som følge av et økende kraftoverskudd og begrenset nettkapasitet mot sør. Dette er en utvikling som forventes å vedvare i årene framover, med en høy utbygging av bl.a. vindkraft i nordlige deler av Sverige. Ethvert økt kraftforbruk vil isolert sett peke i retning av høyere priser. En samtidig realisering av ny kraftproduksjon i nordlige deler av Norden trekker i motsatt retning. Det er vanskelig å si hvilken innvirkning en drift med kraft fra nettet av Hammerfest LNG og av Wisting vil ha på kraftprisen.
Regjeringen vil øke produksjonen av fornybar energi og tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept, samtidig som det tas behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier. Finnmark har svært gode naturgitte forutsetninger for vindkraft. Samtidig må eventuelle nye prosjekter vurderes konkret ut ifra en samlet vurdering av fordeler og ulemper, herunder naturmangfold og reindrift.