Geir Jørgensen (R): Mener statsråden at det er riktig å gå i gang med elektrifisering av Melkøya og Wisting med hensyn til strømprisene for husholdninger og næringsliv i Finnmark, og med hensyn til hva dette vil kreve av naturinngrep, blant annet for reindriftsnæringen?
Mener statsråden at det er nødvendig med store nye vindkraftprosjekter i Finnmark?
Begrunnelse
Det planlegges for tiden mange nye industriprosjekter i Finnmark. Flere av disse vil kreve betraktelig med energi. For å løse dette går Statnett antakelig i gang med å bygge 420kv-linja fra Skaidi til Hammerfest neste år.
Gasskraftverket på Melkøya planlegges elektrifisert, og vil kreve minst 250 MW. Det er mye effekt: I dag bruker Finnmark 300 MW.
Horisont Energi AS har fått 492 millioner kr av Enova til utvikling av hydrogen/ammoniakk-fabrikk i Kvalsund. Nussir ASA, hvis de kommer i gang, planlegger helelektrisk drift av kobbergruva. De sier de trenger 30 MW.
Nå planlegges det også kraft fra land til Wisting-feltet 340 km fra land. Equinor har søkt om 100 MW til dette.
Særlig elektrifiseringsprosjektene av Melkøya og Wisting kan dra kraftprisene opp, og andre aktører frykter at så pengesterke aktører i petroleumsnæringen vil være vanskelig å konkurrere med. Innbyggere i Finnmark har god grunn til å lure på hva myndighetene tenker dette vil ha å si for kraftutbygging, nedbygging av natur, strømpriser og tilgang på strøm til næringsliv og husholdninger.
Folk i Finnmark vil bli hardt rammet om de opplever så høye strømpriser som resten av Norge har fått se.
Utbygging av kraft medfører gjerne betydelige naturinngrep og konflikt med lokalbefolkning. Fosen-dommen vil ha betydning for arealinngrep, særlig i de nordlige delene av landet.
Tiden hvor hensyn til urfolks rett til å utøve egen kultur kunne feies under teppet er forbi. I en slik kontekst vil det være naturlig at energibruken gjøres mest mulig effektiv, men også at myndighetene viser hvilke prosjekter de vil prioritere.