Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1341 (2021-2022)
Innlevert: 20.02.2022
Sendt: 21.02.2022
Besvart: 28.02.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hvor mange personer har de siste årene blitt pålagt/blitt bedt om å bytte skole på grunnskole- eller VGS-nivå som følge av at de har utført mobbing mot medelever, og er statsråden kjent med i hvor mange tilfeller noen har valgt å bytte skole fordi de har blitt utsatt for mobbing?

Begrunnelse

I 2019 ble loven endret slik at det på videregående skoler skulle bli enklere å flytte elever som mobber. Fylkeskommunene kan vedta skolebytte for elever i videregående opplæring. Teksten i loven ble også endret til at man ikke trenger å prøve andre tiltak, man trenger altså kun å ha vurdert andre tiltak. Fremskrittspartiet mener dette var nødvendige endringer. Det er etter vår oppfatning slik at de som mobber som skal bytte skole, ikke den som blir mobbet. Til tross for disse endringene viser undersøkelser fra 2021 at kun tre har blitt flyttet som følge av lovendringene. Disse tre tilfellene skjedde ifølge Aftenposten på grunnskolenivå.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Et overordnet mål er at når mobbesaker først oppstår, skal de løses raskt og effektivt på skolen slik at skolebytte ikke blir nødvendig for noen av elevene. Arbeidet med å sikre trygge og gode skolemiljøer krever et systematisk og kontinuerlig arbeid, og vi vet at mange skoler jobber godt med dette.
Regelen om pålagt skolebytte ble endret og skjerpet i 2019 (opplæringsloven § 9 A-12). En elev kan pålegges å bytte skole hvis elevens oppførsel i alvorlig grad går ut over læringen eller tryggheten til en annen elev. Et skolebytte mot elevens vilje er et svært inngripende tiltak for en elev. Det er derfor kun unntaksvis at skolebytte mot elevens ønske skal benyttes som et tiltak. Skolebytte skal bare brukes i ekstraordinære saker og når ingen andre, og mindre inngripende tiltak, er mulig for å løse den.
Det er kommunene og fylkeskommunene som fatter vedtak om pålagt skolebytte. Unntaksvis gjøres det av statsforvalteren gjennom håndhevingsordningen.
Den enkelte statsforvalter mottar klagesaker på vedtak som blir fattet i kommuner og fylkeskommuner. Vi har ingen nasjonal rapportering fra kommuner, fylkeskommuner eller statsforvalter over antall vedtak om pålagt skolebytte i grunnskolen eller på videregående skole.
Når en elev på eget initiativ bytter skole, trenger ikke eleven å oppgi hvorfor. Verken staten, kommunene eller fylkeskommunene har derfor tall på hvor mange elever som har byttet skole på eget initiativ for å få en bedre eller tryggere skolehverdag.
I skolemiljøsaker skal kommunen og fylkeskommunen først og fremst bruke ressursene sine på å løse sakene når de oppstår. Dersom en rapporteringsordning for antall pålagte skolebytter skal ha noe for seg, bør det være fordi vi ser at denne kunnskapsinnhentingen kan ha direkte positiv virkning på elevenes læringsutbytte eller skolemiljø.
Mobbing er et viktig og alvorlig tema. Derfor må skolene, kommunene, fylkeskommunene og statsforvalterne prioritere å jobbe forebyggende og systematisk og følger opp alle elevene slik at de får et trygt og godt skolemiljø.