Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til statsministeren

Dokument nr. 15:1354 (2021-2022)
Innlevert: 22.02.2022
Sendt: 23.02.2022
Besvart: 01.03.2022 av statsminister Jonas Gahr Støre

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Statsministeren viser til at den nye russiske invasjonen av Ukraina representerer et vannskille.
Vil dette vannskillet også få konsekvenser for regjeringens holdning til norske kraftkabler som bidrar til å redusere den europeiske avhengigheten av russisk olje og gass?

Begrunnelse

Den 21. februar sendte Russland styrker inn i opprørskontrollerte områder i Øst-Ukraina. Samme dag anerkjente den russiske presidenten to opprørsgrupper som «uavhengige stater». Den russiske utenriksministeren har siden uttalt at Ukraina ikke har rett på suverenitet. Statsminister Jonas Gahr Støre beskrev dette som et vannskille i Norge og Europas forhold til Russland.
I Hurdalsplattformen sier regjeringspartiene at de ikke vil godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden. Da regjeringen la fram sin havvindsatsing besluttet de å droppe hybridkabler som gjør det mulig å eksportere norsk havvindkraft til Europa.
Krisen i forholdet med Russland er med rette ved et vannskille, og Europa må gjøre seg mindre avhengig av russisk olje- og gass i årene som kommer. Flere kraftkabler fra Norge, og spesielt hybridkabler fra havvind, kan bidra til å redusere europeisk avhengighet av russisk gass.
Spørsmålet er om vannskillet vil føre til at regjeringspartiene tar en ny vurdering av den politikken de la fram i sin regjeringsplattform, flere måneder før Russland på nytt invaderte Ukraina.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge står sammen med våre partnere i EU i fordømmelsen av Russlands invasjon av Ukraina, og vi krever at angrepet stanser umiddelbart.
Norge har også et tett og langvarig samarbeid med EU på energiområdet, som kanskje er viktigere enn noen gang. Både Norge og EU har høye ambisjoner om å kutte utslipp og skape jobber. Samarbeidet innen energi og klima er nødvendig for raskere å kunne utvikle bærekraftige løsninger og næringer. Samarbeidet begrenser seg ikke til enkelte energikilder, men omfatter blant annet fornybar energi, gass, hydrogen og fangst og lagring av CO2.
Norge er en viktig og forutsigbar leverandør av gass til Europa. Det vil vi fortsette å være, og vi leverer nå det vi klarer fra norske felt. I EU brukes gjerne gass innenfor tre hovedområder: innsatsfaktor i industrien, til oppvarming og matlaging og til kraftproduksjon. Energimengdene det her er tale om går langt utover Norges samlede kraftproduksjon.
Samtidig har vi utenlandsforbindelser for strøm til fem EU-land og Storbritannia. To utenlandsforbindelser har kommet til de senere årene. Det er naturlig at vi nå høster erfaringer fra bruken av disse, både med tanke på virkningene i det kompliserte kraftsystemet vårt, og for husholdninger og næringsliv. I tillegg vil vi legge til rette for at fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. I regjeringens tiltredelseserklæring sa jeg derfor at nye mellomlandsforbindelser til utlandet skal ikke godkjennes i denne stortingsperioden.
Når det gjelder utbyggingen av vindkraft til havs i Nordsjøen, har vi besluttet at kraften fra det ene av de to prosjektene på Sørlige Nordsjø II bare skal føres til Norge. Samtidig har vi bedt Norges vassdrags- og energidirektorat om å utrede virkningene på kraftsystemet av ulike nettløsninger for vindkraft til havs. Regjeringen vil komme tilbake til hvilke nettløsninger som kan være aktuelle på det andre prosjektet på Sørlige Nordsjø II etter at denne utredningen er gjennomført. Vindkraft til havs vil i økende grad kunne bidra med energi til Europa. Denne utviklingen vil også Norge være en viktig del av.