Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1362 (2021-2022)
Innlevert: 23.02.2022
Sendt: 24.02.2022
Besvart: 08.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvordan vil statsråden og regjeringen bidra til å sikre at det også i fremtiden vil være legemiddelproduksjon i Kragerø?

Begrunnelse

I Telemarksavisa 22.02. kunne man lese om Palla Pharma Norway AS, som står i fare for å gå konkurs. Stortinget fattet enstemmig at regjeringen skal gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer, med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler. Bedrifter som Palla Pharma Norway AS er viktige for at vi nettopp skal sikre produksjon av legemidler i Norge. Om bedriften går konkurs, så er det ikke bare et tap for norsk egenproduksjon av legemidler – det er også et stort tap for 80 mennesker som mister jobben i det som er en viktig hjørnestensbedrift i Kragerø.
Fremskrittspartiet mener Norge bør være en foregangsnasjon innen legemidler, og at vi har stort behov for å satse på egenproduksjon av legemidler. Vi er helt avhengig av flere norske produsenter av legemidler – ikke færre. Derfor er det nødvendig at man finner en løsning, slik at driften på Kragerø ikke avsluttes. Fremskrittspartiet fremmet, og fikk med oss et enstemmig Storting på å sikre legemiddelproduksjon i Norge.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som det fremgår av Hurdalsplattformen, vil regjeringen forebygge legemiddelmangel ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner. Blant annet ønsker vi å utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap. Samtidig må helsetjenesten i Norge, på samme måte som i resten av Europa, forholde seg til regelverk for offentlige anskaffelser og for statsstøtte ved innkjøp av legemidler. I dette inngår også forbud mot diskriminering av leverandører på bakgrunn av nasjonalitet. Regelverket har bl.a. til hensikt å sikre best mulig utnyttelse av offentlige midler.
Markedet og forsyningslinjene for legemidler er globale, og derfor trenger vi også internasjonalt samarbeid for å sikre tilgang i en beredskapssituasjon. Koronakommisjonen kom med en tydelig anbefaling om at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap i Norden og i Europa burde styrkes. Norge har vært tett knyttet til den europeiske håndteringen av pandemien, ikke minst gjennom deltakelse i EUs strategi for utvikling og felles innkjøp av vaksiner, samt felles innkjøp av legemidler til behandling av covid-19. Siden høsten 2020 har Europakommisjonen kommet med en rekke nye regelverk og initiativer som skal styrke den europeiske helseberedskapen, også legemiddelberedskapen. I dette inngår etableringen av den nye helseberedskaps- og krisehåndteringsmyndighet HERA. HERA skal operere både i beredskapsmodus og være klar til å håndtere en krise. Ved neste krise er det HERA som har det helhetlige ansvaret for at det utvikles, produseres, anskaffes og distribueres nødvendige medisinske mottiltak til å dekke Europas behov. Det kan være alt fra legemidler og vaksiner til medisinsk utstyr.
Norge er et lite marked. Samtidig er det registrert over 1600 ulike virkestoff med markedsføringstillatelse i Norge, i form av over 2600 ulike legemiddelnavn (per 1. januar 2021). Nasjonal selvforsyning som strategi for å ivareta legemiddelberedskapen er således urealistisk, både for Norges del og i våre naboland. Når resten av Europa nå går sammen om fellesløsninger for å sikre tilgang i en fremtidig krise, er det derfor svært viktig at vi ikke blir stående utenfor. Regjeringen arbeider for å delta i EUs samarbeid om helseberedskap og krisrespons, for gjennom dette blant annet å kunne ivareta befolkningens tilgang til kritiske legemidler i en helsekrise.
Gjennom ambisjonen om styrket europeisk beredskap som ligger i HERA, vil dette også innebære en utvikling av helsenæringen i Europa. Det betyr muligheter for bærekraftige produksjonsbedrifter i Norge. Finansieringen av arbeidet for å styrke forsyningssikkerheten kommer i programmer som Norge deltar i, som EU4Health og Horisont Europa. Jeg oppfordrer norske bedrifter til å følge med på utlysninger i regi av disse programmene.
Det næringsrettede virkemiddelapparatet ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, og forvaltes i hovedsak av ulike virkemiddelaktører som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Det er virkemiddelaktørene som skal og best kan vurdere hvilke av deres ordninger som kan egne seg for ulike prosjekter.