Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1368 (2021-2022)
Innlevert: 24.02.2022
Sendt: 24.02.2022
Besvart: 08.03.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Hvilken prisutvikling vil vi få i 2022 dersom strømprisen begrenses til 50 øre pr. kWt, bensin- og dieselavgiftene settes ned med 4 kr. pr. liter og matmomsen settes ned til 8 % fra for eksempel 1. april 2022?

Begrunnelse

Prisveksten ble i 2021 langt høyere enn forventet slik at arbeidstakerne fikk mindre igjen enn det som ble lagt til grunn i forhandlingene. Den gjennomsnittlige prisstigning anslås nå til 3,5 prosent for 2021. Det er 0,7 prosentpoeng over det reviderte anslaget TBU kom med våren 2021. I Norge har særlig de økte strømprisene fra og med høsten 2021, bidratt til prisveksten. Både SSB og Norges Bank har oppjustert anslaget for prisveksten i 2022.
Arbeidstakerorganisasjonene har uttalt at de vil kreve lønnskompensasjon for tapt kjøpekraft som følge av høyere prisvekst og at dette vil gjenspeiles i forhandlingene.
Staten kan bidra inn i forhandlingene ved å sørge for at skatter og avgifter holdes på et nivå som reduserer prisveksten og sikrer at eksportindustrien ikke får høyere kostnader enn de kan klare å leve med.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Spørsmålet er krevende å besvare. Finansdepartementet har beregnet at konsumprisindeksen i 2022 alt annet likt teoretisk sett vil kunne bli 1,2 pst. lavere som følge av den isolerte effekten av de endringene som beskrives i spørsmålet. Anslaget forutsetter full overvelting av avgiftslettelsene i prisene, noe som ikke er realistisk. Dette anslaget tar videre ikke hensyn til inflasjonsvirkningen av finansieringen av de etterspurte avgiftsendringene, som i stor grad må antas å ville måtte komme i form av økt oljepengebruk. Virkningen av økt oljepengebruk vil delvis motvirke den gunstige konsumprisvirkningen. Slik sett vil det teoretiske anslaget på 1,2 prosent representere en overvurdering av det som vil bli den reelle konsumprisvirkningen av forslaget. Anslaget er dessuten i seg selv beheftet med stor usikkerhet. Det er verdt å merke seg at kjerneinflasjonen snarere enn å bli lavere, vil bli høyere med forslaget. Det er ofte kjerneinflasjonen man ser hen til som grunnlag for økonomiske analyser.
Effekten av avgiftslettelsene og strømstøtte på konsumprisindeksen er anslått ved hjelp av den makroøkonomiske modellen KVARTS.
En sentral del av det inntektspolitiske samarbeidet i Norge er at arbeidslivets parter har ansvaret for lønnsforhandlingene. Med mindre forslagene i spørsmålet følges opp av kutt på andre områder, vil forslagene øke bruken av oljepenger i økonomien og innebære en ekspansiv finanspolitikk som vil bidra til press på lønninger, priser og valutakurs, særlig i dagens konjunktursituasjon.