Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1374 (2021-2022)
Innlevert: 24.02.2022
Sendt: 25.02.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 11.03.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): EU har varslet at medlemslandene skal avkarbonisere sine bygninger innen 2050. I Europa må blant annet olje- og gassfyring fases ut, og bygningene fyres med mer «bærekraftige løsninger.» EUs kommende bygningsenergidirektiv vil kunne kreve at eierne av mer enn 200 000 norske boliger må gjennomføre kostbare oppgraderinger ifølge Huseierne.
Vil statsråden innføre EUs bygningsdirektiv slik det foreligger, eller vil det arbeides for at direktivet tilpasses norske forhold, for å unngå at norske huseiere påføres store ekstrautgifter?

Begrunnelse

EUs bygningsenergidirektiv vil stille krav til at alle bygninger med energiklasse G skal oppgraderes innen 2030. Dette er de 15 prosent minst energieffektive boligene. For å nå målene i direktivet vil 210.000 av Norges 1,4 millioner eneboliger og tomannsboliger måtte oppgraderes innen 2030, ifølge Huseierne. Innen 2033 skal også bygninger i energiklasse F oppgraderes.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Europakommisjonen sendte forslag til nytt bygningsenergidirektiv på offentlig høring 15. desember 2021. Forslaget følger av EUs energi- og klimamålsetninger, og følger nærmere opp Europakommisjonens strategi for «Renoveringsbølgen». Strategien legger frem ulike tiltak knyttet til regelverk, finansiering og tilrettelegging for bygningsrenovering.
Olje- og energidepartementet har bedt om norske interessenters synspunkter til Europakommisjonens forslag i en egen høring med høringsfrist 28. februar 2022. Dette er en del av arbeidet med å utvikle en norsk posisjon i den videre EØS-prosessen. Departementet jobber med å utarbeide et norsk innspill til Europakommisjonens høring innen fristen 31. mars 2022.
Europakommisjonens forslag vil bli drøftet i Rådet og Europaparlamentet, og at det vil trolig skje justeringer i forslaget frem mot et endelig EU-vedtak. Departementet jobber med å fremme norske synspunkter frem mot et endelig vedtak i EU. Når et nytt direktiv er vedtatt i EU vil vi ta stilling til EØS-relevans, akseptabilitet og eventuelle behov for norske tilpasninger.