Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1380 (2021-2022)
Innlevert: 25.02.2022
Sendt: 25.02.2022
Besvart: 04.03.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Det er viktig med gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele den maritime verdikjeden for å nå målene om grønn omstilling. Nettolønnsordningen er et sentralt virkemiddel for å nå målene. Det fremgår også av Hurdalsplattformen at Regjeringen skal styrke nettolønnsordningen.
På hvilke områder ser statsråden at ordningen ytterligere kan styrkes, og hvor viktig mener regjeringen at nettolønnsordningen er for å sikre norske sjøfolk og maritim kompetanse?

Begrunnelse

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Kjernen i denne næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører og utstyrsleverandører.
Både rederiskatteordningen, sjømannsfradraget og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er helt nødvendige vilkår for å sikre norsk maritim kompetanse og en konkurransedyktig sjøtransport i Norge. Rammebetingelsene i Norge er tilpasset norsk aktivitet. Øvrige EU-land med maritim virksomhet har også lignende ordninger tilpasset sin aktivitet.
Den maritime politikken legge til grunn langsiktige og gode vilkår for norske sjøfolk, og legge til rette for aktivitet i hele verdikjeden, for å sikre arbeidstakerne på tvers i maritim sektor. Ikke minst må det sikres at Norge har et sterkt hjemmemarked i den grønne omstillingen for utvikling og eksport av maritim teknologi.
Men de maritime rammevilkårene er kontinuerlig spill. Både sjømannsorganisasjonene og Kystrederiene uttrykte allerede i mai 2020 i brev til Finansdepartementet stor bekymring for sjøfolks vilkår. Bekymringen gikk på det såkalte utseilingskravet, som pålegger at sjømannen må seile minst 30 nt mil i Norge, for å kunne kvalifisere for sjømannsfradraget. Fra januar i år ble det innført ett tak i nettolønnsordningen, og i disse dager foreslås det også endringer i rederiskatteordningen.
Ifølge Maritimt opplæringskontor manglet vi i 2021 rundt 200 lærlinger på norske skip. For å sikre grønn omstilling, samt kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk må rammevilkårene for både sjøfolk og rederier være stabile og langsiktige.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Maritim næring er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et av våre viktigste skipsfartspolitiske virkemidler. Å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting har derfor vært en viktig prioritet for regjeringen. I Prop. 1 S foreslo Solberg-regjeringen KrF var en del av å innføre et makstak på 189 000 kroner for seks av tilskuddsmodellene i ordningen. Det ble også foreslått å avvikle tilskuddsmodellen for NIS lasteskip. Dette innebar et kutt i ordningen på 407 millioner kroner i 2022.
Å styrke ordningen har vært en viktig prioritet for regjeringen. Vi har derfor videreført tilskuddsmodellen for NIS lasteskip i utenriksfart, og økt makstaket fra 189 000 kroner til 220 000 kroner per sysselsatt i alle tilskuddsmodeller, med unntak av tilskuddsmodellen for NIS generell, hvor vi videreførte taket på 26 %.
I tilleggsproposisjonen økte vi bevilgningen til ordningen med 227 mill. kroner i 2022, sammenlignet med budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Det er en betydelig styrking.
Det er svært positivt hvis KrF nå har endret politikk og vil støtte regjeringen i arbeidet med å styrke tilskuddsordningen for sjøfolk.
I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen har en ambisjon om å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Å øke makstaket i tilskuddsordningen har vært et steg for å oppfylle ambisjonen. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til å styrke tilskuddsordningen i de ordinære budsjettproposisjonene.