Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1388 (2021-2022)
Innlevert: 25.02.2022
Sendt: 28.02.2022
Besvart: 10.03.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hva er den samlede kostnaden for elektrifisering av Wisting-feltet når man også inkluderer nødvendig nettutbygging på land, og hvor stor andel av dette dekkes av oljeselskapene selv?

Begrunnelse

Wisting blir, dersom det blir bygget ut, verdens nordligste offshore-utbygging på 73,3 grader nord, 310 km fra fastlandet i et område med ekstreme klimatiske forhold og store naturverdier. Utbygging av Wisting representerer med dette betydelige samfunnsøkonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer som Stortinget skal ta stilling til. Equinor har som mål å levere plan for utbygging og drift (PUD) innen utgangen av 2022.
Det er ikke tilstrekkelig gass på Wisting til å forsyne feltet med kraft gjennom hele levetiden, og gassimport vil være både teknisk krevende og kostbart. Equinor vil derfor elektrifisere Wisting. Kostnaden for elektrifisering er 5,9 milliarder, ifølge konsekvensutredningen fra KPB. For å sikre kapasitet til elektrifisering av anlegget på Melkøya og feltene i Barentshavet kreves i tillegg omfattende utbygging av kraftnettet til Hammerfest. Melkøya og Goliat vil alene innebære mer enn en dobling av det totale kraftforbruket i Vest-Finnmark, ifølge Statnett. Finnmark har store vindressurser og det er ønske om å bygge ut nye grønne, næringer basert på fornybar kraft innen blant annet batteri, hydrogen og ammoniakk. Men dette krever infrastruktur og tilgang på store mengder kraft. Direktøren i Varanger Kraft har uttalt at elektrifiseringen vil fortrenger annen, grønn industriutvikling, særlig i Øst-Finnmark. Store kostnader for elektrifisering av olje- og gassvirksomheten med tilhørende nettutbygging, lempes dermed over på skattebetalerne, uten at dette gir økt tilgang på nye, grønne arbeidsplasser.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Rettighetshaverne i Wisting-funnet arbeider nå med planer for utbygging av funnet. De sikter mot investeringsbeslutning og levering av plan for utbygging og drift (PUD) etter petroleumsloven til departementet i fjerde kvartal 2022. Operatøren Equinor har nylig sendt konsekvensutredningen for utbyggingen på offentlig høring. Som det fremgår av denne, planlegges Wisting-funnet bygget ut med en flytende plattform som vil bli drevet med kraft fra land.
En energiløsning med bruk av gassturbiner ble av flere grunner valgt bort av rettighetshaverne i 2021. Det er derfor ikke i dag et oppdatert godt faktagrunnlag for å anslå hva ekstrakostnaden over levetiden blir ved å bygge ut feltet med kraft fra land; ei heller tiltakskostnaden. Som det fremgår av konsekvensutredningen anslo Equinor i 2021 tiltakskostnaden for kraft fra land til 2100 kroner per tonn CO2. Kraft-fra-land-løsningen er integrert i den planlagte utbyggingsløsningen og kostnadene ved denne dekkes av rettighetshaverne.
Rettighetshaverne på Snøhvit-feltet arbeider med planer for omlegging av energiforsyningen på Melkøya (Hammerfest LNG) fra gassturbiner til kraft fra nettet. De planlegger endelig investeringsbeslutning med påfølgende innlevering av endret plan for utbygging og drift (PUD) etter petroleumsloven til departementet i løpet av 2022.
Rettighetshaverne i henholdsvis Snøhvit-feltet og Wisting-funnet søkte begge i november 2021 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om anleggskonsesjoner etter energiloven for de planlagte elektriske anleggene. Søknadene er til behandling i NVE.
En omlegging fra gassturbiner til kraft fra nettet på Hammerfest LNG forutsetter at kraftnettet fra Skaidi til Hammerfest styrkes. Det er med bakgrunn i denne omleggingen at konsesjonsbehandlingen av en ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest ble gjenopptatt av energimyndighetene. En styrking av kraftnettet til Hammerfest legger også til rette for andre aktører som planlegger ny industriell virksomhet med behov for kraft i Hammerfest, slik som Wisting-feltet.
I tilfeller der kunder ønsker tilknytning til kraftnettet og dette utløser behov for nettinvesteringer, skal nettselskapet kreve anleggsbidrag for alle kundeutløste investeringer. Nettselskapet skal også kreve inn anleggsbidrag fra kunder som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert. Plikten gjelder i ti år fra tidspunktet kunden som utløste investeringen ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet. Anleggsbidrag begrenser hvor mye av kostnadene som overføres øvrige nettkunder i form av økt nettleie. For nett der kunden er eneste bruker, må kunden dekke hele anleggskostnaden. For investeringer i et såkalt masket nett med flere brukere, skal kundene som utløser investeringen betale en forholdsmessig andel av kostnadene. For slike investeringer i regional- eller transmisjonsnett, slik som i dette tilfellet, skal kunder som utløser investeringen betale halvparten av sin andel av kostnadsgrunnlaget. Grunnen til at kundene ikke dekker alle kostnader for slike investeringer i masket nett med flere brukere, er fordi investeringene ofte medfører nyttevirkninger for flere enn aktørene som utløser investeringen, for eksempel gjennom økt forsyningssikkerhet og redusert nettap.