Begrunnelse

Wisting blir, dersom det blir bygget ut, verdens nordligste offshore-utbygging på 73,3 grader nord, 310 km fra fastlandet i et område med ekstreme klimatiske forhold og store naturverdier. Utbygging av Wisting representerer med dette betydelige samfunnsøkonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer som Stortinget skal ta stilling til. Equinor har som mål å levere plan for utbygging og drift (PUD) innen utgangen av 2022.
Unike blandingsforhold, havstrømmer og temperatur gjør Barentshavet til et av de mest biologisk mangfoldige havområdene i verden. Her fiskes torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre, uer, lodde, reker, vågehval og grønlandssel. Store kolonier med sjøfugl holder til i området. I hekketida fylles fuglefjellene på Bjørnøya med en million sjøfugl, som gjør øya til en av de største fuglekoloniene på den nordlige halvkule. Et oljesøl fra Wisting vil kunne nå kysten av Bjørnøya. I konsekvensutredningen står det at lokal infrastruktur og fasiliteter til å understøtte en aksjon er svært begrenset, og forutsigbare adkomstmuligheter til land finnes ikke.
Deepwater Horizon-ulykken i 2010 ble en av historiens største miljøkatastrofer, på tross av at plattformen lå i område med enkel tilgang på oljevernberedskap og støttefartøy. Wisting-feltet ligger lengre nord enn vi noen gang tidligere har drevet olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel, 310 km fra fastland i et område med havtåke, polare lavtrykk, ising som følge av vind og kulde, lange perioder med mørke, lang respondstid og store data- og telekommunikasjonsmessige utfordringer. Miljødirektoratet skriver i sin høringsuttalelse til program for konsekvensutredningen at:

“På grunn av de store avstandene vil responstiden for beredskapsfartøy være lang. (...) Selv om Equinor får et eget beredskapsfartøy på Johan Castberg, og Wisting i tillegg får et eget beredskapsfartøy, vil de etter Miljødirektoratets vurdering ikke klare å møte mer enn halvparten av sitt beredskapsbehov i perioden med boring.”