Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1410 (2021-2022)
Innlevert: 01.03.2022
Sendt: 01.03.2022
Besvart: 08.03.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Deler statsråden oppfatningen om at det ifølge «stadnamnlova» er den enkelte kommune som har myndighet til å velge navn og skrivemåte på tettsteder, grender, kommunale gater, veier, torg, bydeler, kommunale anlegg o.l.?

Begrunnelse

Ifølge en artikkelen i Rakkestad Avis 27. februar 2022 fremkommer det behov for et nytt veinavn i forbindelse med etablering av et nytt boligområde i Degernes. Boligfeltet går under navnet Harlemåsen og Rakkestad kommune ser det som hensiktsmessig å fortsette å bruke dette navnet. De foreslår navnet Harlemåsen på adkomstveien til boligfeltet og som fortsetter som en rundkjøring inne i boligfeltet. Men Språkrådet godtar ikke Harlemåsen som veinavn.
Lov om stadnamn er endret flere ganger de siste årene:

- i 2015 fikk grunneier rett til uten videre å fastsette skrivemåten på bruksnavn, hvis han kunne dokumentere at ønsket skrivemåte har vært i bruk.
- i 2019 skulle kommunene stilles friere både i å velge stedsnavn og vedta skrivemåte.

Med forbehold om riktigheten i avisens versjon av saken, ser det ut som om Språkrådet ikke forvalter praksis vedtatt av Stortinget i innst. 323 L (2014–2015) og innst. 333 L (2018–2019).

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det er riktig at kommunen etter stedsnavnloven § 7 (…) «vel namn på og vedtek skrivemåten på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, kommunale anlegg o.l. og vedtek skrivemåten av offisielle adresser.» Kommunens vedtaksmyndighet gir ikke kommunen et uavgrenset handlingsrom og det er Språkrådets rolle i slike saker å opplyse om de reglene som innvirker på hvilket vedtak kommunen kan fatte.
Språkrådet er stedsnavntjeneste for norske og kvenske navn. Stedsnavntjenesten (Språkrådet) er et rådgivende organ etter stedsnavnloven og skal gi veiledning om hvordan regelverket i stedsnavnloven er å forstå. De skal også gi en språkfaglig tilråding om skrivemåten av et navn før et vedtak fattes.
Departementet har vært i kontakt med Språkrådet i saka. Det går fram at Rakkestad kommune har bedt Språkrådet om språkfaglige råd, helt i tråd med saksbehandlingsreglene.
Språkrådet har gitt et slikt råd i brev 2.11.2021. I denne saka har Språkrådet opplyst Rakkestad kommune om at gårdsnavnet som inngår i adressenavnet som kommunen ønsker, allerede har et vedtak om skrivemåte. Gårdsnavnet skrives Halem, og skrivemåten er vedtatt av Statens kartverk, jf. § 7 tredje ledd. Vedtatt skrivemåte går fram av Sentralt stedsnavnsregister, som Kartverket administrerer. Språkrådet opplyser dette til kommunen:

«Det er gjort vedtak om skrivemåten Halem for gårdsnavnene som utgjør forleddet i dette adressenavnet. Adressenavnet må dermed skrives Halemåsen, jf. § 11 første ledd i stedsnavnloven». Bestemmelsen lyder «. Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i § 1 tredje ledd.»

Jeg oppfatter at Språkrådet har gitt råd i tråd med regelverket så langt – til det tidspunktet de skal. Men jeg kan nevne at vedtaket som kommunen til slutt fatter, kan klages på av de som har klagerett etter loven, § 12. Dersom Språkrådet skal komme med ny tilrådning, må det reises navnesak om gårdsnavnet på nytt.