Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1416 (2021-2022)
Innlevert: 01.03.2022
Sendt: 02.03.2022
Besvart: 08.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I 2018 ba Stortinget regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for velferdstjenester de har tilbudt på kommunal- og fylkeskommunal sektor. I HODs budsjettforslag for 2022 står det at utredningen er blitt forsinket som følge av koronasituasjonen.
Når vil denne utredningen komme, og har statsråden øye for at en slik utredning også må inkludere ideelle velferdstilbydere i andre sektorer, som for eksempel ideelt drevne barnehager med offentlig tjenestepensjon?

Begrunnelse

Staten satte i 2015 ned et utvalg som utredet grunnlaget for en eventuell statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader. Utvalget konkluderte (NOU 2016:12) med at «pensjonsopprydding er påkrevet» og at en statlig dekning er mulig innenfor EØS reglene om offentlig støtte. Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er hjemlet i lov 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning og reguleres nærmere i forskrift. Ordningen gjelder kun privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for.
På kommunal og fylkeskommunal sektor har en liknende ordning ikke materialisert seg. Et eksempel på konsekvensene av dette viser seg for sokn i Den norske kirke som har drevet menighetsbarnehager siden 1970- og 80-tallet. Den gangen var kirkens ansatte kommunalt ansatte og det var dermed gitt at ansatte i menighetsbarnehagene måtte ha offentlig tjenestepensjon. Det var også et ønske at ansatte skulle kunne bytte mellom menighetsbarnehager og kommunale barnehager uten å bytte pensjonsordning. Når en menighetsbarnehage legges ned i dag, blir dermed soknet sittende igjen med en årlig reguleringspremie, uten å motta noe tilskudd for å dekke den. For Gjerdrum og Heni sokn, som la ned Askhøgda menighetsbarnehage i 2020, kom reguleringspremien i 2021 på kr 193 000 for dem som hadde vært ansatt i barnehagen. Det er mye penger for en liten ideell virksomhet. Også flere andre typer barnehager som ble startet i tiårene før barnehageløftet har hatt offentlig tjenestepensjon som en forutsetning for sin drift.
Det er svært viktig at Helse- og omsorgsdepartementet i sitt videre arbeid favner velferdstilbydere i alle sektorer som er berørt, som barnehagesektoren, når en ordning for kommunal og fylkeskommunal sektor nå skal utredes.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2018-2019), fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 82 (2018-2019:

"Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019."

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer.
Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid når det gjelder i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen både i 2020 og hittil i 2021. Arbeidet er startet opp, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.