Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1440 (2021-2022)
Innlevert: 03.03.2022
Sendt: 03.03.2022
Besvart: 11.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva vil ministeren foreta seg for at disse norske barnas muligheter og rettigheter til et familieliv blir overholdt, og hvordan kan det ha seg at hovedregelen om 2 års utsendelse når barn er involvert ikke blir overholdt?

Begrunnelse

I Klassekampen 12. feb. d.å. er fagdirektør i utlendingsnemnda ute og kommenterer en tidligere sak i samme avis, om 15 år gamle Selma som fortalte om faren sin som ble sendt ut av landet etter 22 år i Norge. «Regler er regler» er fagdirektørens korte svar til 15-åringen.
Men i UDIs regelverk er regelen at når en har barn i Norge skal hovedregelen være to år. I Selmas tilfelle er faren sendt ut i 5 år.
Så her kan en klart mene at reglene ikke er fulgt.
Tidligere denne mnd. kom det en rapport om utvisningssaken som berører barn. Denne rapporten stiller seg bak anbefalingene om at det ikke bør utvises dersom det ikke er en reell mulighet for familien å fortsette familielivet.
Det kan se ut som barns beste og muligheter til familieliv i slike saker i liten grad blir hensyntagen. I 2021 ble det fattet vedtak om utvisning for 90 personer som har norske barn.
Samtidig sitter det altså nå en familie hjemme på Leknes i Lofoten, med fire barn som nå er under 15 år som for tre år siden fikk familielivet revet i stykker. En familie som absolutt ikke har mulighet til et familieliv lengre. Bursdager og konfirmasjon med pappa på Skype! Men kanskje verst av alt hverdagene uten pappa. Ingen pappa som smører matpakker, følger på trening, hjelper til med lekser eller lager verdens beste pizza. Ikke akkurat slik de fleste av oss ser for oss et familieliv.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil innledningsvis vise til mine tidligere svar til skriftlig spørsmål nr. 350, nr. 799, nr. 806 og nr. 971 som også omhandler saker om utvisning som berører barn. Mitt svar her må leses i sammenheng med disse.
Som representanten sikkert er kjent med, er ordningen på utlendingsfeltet slik at det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som avgjør enkeltsakene. Stortinget har fastsatt organiseringen på denne måten, ut fra et standpunkt om at den ansvarlige statsråd ikke skal gripe inn i enkeltsaker. Jeg kommer derfor ikke til å kommentere den nevnte enkeltsaken nærmere.
Jeg vil på generelt grunnlag si at når noen bryter utlendingsloven gjennom å oppholde seg her ulovlig, oppgi falsk identitet eller for øvrig gir falske opplysninger til utlendingsmyndighetene, er dette svært alvorlig. Det har vært bred oppslutning i Stortinget om at grove brudd på utlendingsloven som utgangspunkt skal kunne føre til utvisning. Men, i saker om utvisning av foreldre til barn med sterk tilknytning til Norge, kan det oppstå vanskelige dilemmaer.
Utvisningssaker som berører barn, vil i en del tilfeller, kunne være svært krevende saker, og det vil variere fra sak til sak hvor tungtveiende hensyn som gjør seg gjeldende i den ene og den andre retning. Dette innebærer at selv om det i regelverket er uttalt at noe som «hovedregel» skal gjelde, er det fortsatt opp til de forvaltende myndigheter å vurdere om det i den enkelte sak foreligger slike forhold at det gir grunn til å gjøre unntak fra den angitte hovedregelen. Det å utøve et slikt skjønn i tråd med regelverket er en del av myndighetsutøvelsen som er tillagt utlendingsforvaltningen, som ansvarlige for saksbehandlingen av enkeltsaker.
Når det gjelder den arbeidsgrupperapporten det refereres til i begrunnelsen for spørsmålet, og som ble mottatt i endelig versjon i departementet i begynnelsen av februar i år, viser jeg til min orientering om videre oppfølgingsarbeid mv. i svarbrev av 2. mars 2022 på representantforslag 8:106 S (2021-2022) fra representantene Aram Karim, Audun Hammer Hovda, Marian Hussein og Mona Fagerås om alternative reaksjoner til utvisning og styrking av barnets beste.