Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1460 (2021-2022)
Innlevert: 04.03.2022
Sendt: 04.03.2022
Besvart: 16.03.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Mange i Nordland stiller seg svært kritisk til Statnett sine planer om intensivering av utbygging av overføringslinjer mellom Nord- og Sør-Norge, og ber regjeringen heller sikre at kraftbalansen i Sør-Norge bedres fremfor å ta kraften som trengs i Nord for å skape arbeidsplasser.
Hva er statsrådens tanker rundt problemet og kan statsråden garantere for at Nord-Norge ikke skal bli batteriet for Sør-Norge, slik som Sør-Norge nå er for Europa med de konsekvenser det har for husholdning og arbeidsplasser?

Begrunnelse

Strømpriser har vært et gjennomgående og anstrengt tema i hele landet siste tiden.
Industri, arbeidsplasser og folk flest i nord har så langt vært delvis spart for de prisnivåene man har sett i sør på grunn av eksport av strøm ut av landet.
Det er for tiden fremdeles noe overskudd av kraft i nord. Et overskudd som de industrisatsingene det jobbes med i landsdelen raskt vil spise opp. Statnett jobber nå likevel for å fremskynde planer om overføringskabler mellom nord og sør for å hente ut kraftoverskuddet og utjevne prisene på den måten.
Dersom bare noen få av industrisatsingene på bordet i Nord-Norge faller på plass, blir det, til tross for overskudd i øyeblikket, sannsynligvis for lite kraft før disse utjevningskablene engang er på plass.
Utjevning av kraft mellom nord og sør er som konsept, lite mer enn “øyeblikkslindring” på bekostning av en landsdel som jobber intenst for å snu fraflytting, og dermed trenger alle fortrinn den kan få for å skape vekst og arbeidsplasser.
Bare usikkerheten en utjevningslinje innbyr til, kan gjøre at energikrevende satsinger heller ser seg om etter andre steder, og da utenfor landets grenser.
Jobben må være å få redusert prisene i sør, ikke å gjøre det like dyrt i nord.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Situasjonen i kraftmarkedet nå er ekstraordinær med svært høye kraftpriser i Sør-Norge. Europa står i en situasjon med rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter, i en tid der den økonomiske aktiviteten i verden har tatt seg opp igjen etter strenge smitteverntiltak. Situasjonen i Europa har vært forsterket av periodevis lav vindkraftproduksjon. De siste ukenes hendelser internasjonalt har lagt ytterligere press på situasjonen i energimarkedene, og forsterker usikkerheten om utviklingen i energi- og kraftpriser i tiden framover. Utviklingen i det europeiske kraftmarkedet har stor innvirkning på norske strømpriser. Samtidig med denne utviklingen har sørlige deler av Norge opplevd tørt vær gjennom sensommeren og høsten, med mindre tilsig til kraftmagasinene enn normalt.
I denne ekstraordinære situasjonen har det oppstått et betydelig prisskille mellom Sør-Norge (prisområde NO1, NO2 og NO5) og Midt- og Nord-Norge (prisområde NO3 og NO4). Historisk har prisforskjellene mellom Norges fem prisområder vært relativt små. Begrensinger i nettkapasiteten mellom nord og sør i Norge medvirker til prisforskjellene vi nå ser mellom landsdelene. Prisene i de ulike delene av Norge vil i tiden framover påvirkes av blant annet utviklingen i prisene på kull, gass og CO2-kvoter i Europa og utviklingen i produksjon, forbruk og nettforsterkninger internt i Norge og på svensk side.
Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett vurderer om den samfunnsøkonomiske nytten over tid av å redusere begrensinger i overføringskapasiteten, flaskehalser, vil være større enn kostnadene for de nødvendige tiltakene. Reduksjon av flaskehalser vil gi bedre utnyttelse av forbruks- og produksjonsressurser, og prisforskjeller mellom områder vil utjevnes.
Statnett påpeker at det er både kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og det er ikke snakk om et enkeltstående prosjekt. I Statnetts nettutviklingsplan fra 2021 presenteres flere prosjekter som vil bidra til å redusere flaskehalsene mellom nord og sør. De aktuelle prosjektene har ulik status og modenhet, og må konsesjonssøkes hos energimyndighetene. Det kan ikke utelukkes at behovene for og omfanget av nettutbygginger kan endre seg i tiden fremover, i lys av etterspørselsvekst, ny produksjon og endringer i landene rundt oss.
En eventuell utvidelse av overføringskapasiteten ligger et stykke fram i tid, og mange forhold kan påvirke utviklingen i kraftprisene i ulike deler av landet i tiden framover. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om prisutviklingen i de nordlige delene av landet.
Jeg vil likevel understreke at regjeringens klare mål er at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Vi ser også at dagens situasjon med ekstraordinært høye strømpriser gir en uakseptabel stor byrde for norske forbrukere.
I tillegg til den målrettede tiltakspakken regjeringen har lagt frem, har vi også startet arbeidet med å gjennomgå den ekstraordinære kraftsituasjonen. Vi må vurdere risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen. Betydningen av overføringsbegrensninger mellom nord og sør, og i Sverige, må vurderes som en del av dette. Regjeringen har satt ned en energikommisjon som skal kartlegge de langsiktige energibehovene våre og som kan foreslå grep for økt energiproduksjon. Regjeringen vil utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.