Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1472 (2021-2022)
Innlevert: 04.03.2022
Sendt: 07.03.2022
Besvart: 14.03.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Krigen i Ukraina er en humanitær og kulturell katastrofe. Den danske kulturministeren har oppfordret til å stoppe alt kultursamarbeid med det offisielle Russland, og kulturministeren i Sverige avslutter det kulturelle samarbeid med russiske myndigheter.
Hva vil den norske kulturministeren gjøre overfor russiske myndigheter for å oppfylle de konvensjonene som Norge har ratifisert og hvordan kan Norge hjelpe til med å trygge kulturminnene og bygge identitet og demokrati nå og når krigen er over?

Begrunnelse

Mandag ettermiddag mottok Kvinnemuseet på Kongsvinger et nødrop fra samarbeidspartneren Kvinnemuseet i Kharkiv. Museet og de ansatte ble beskutt, og de forsøkte etter beste evne å redde seg selv og viktige kulturgjenstander. NRK meldte samme dag at Ivankiv-museet var ødelagt av brann. Noe av det som gikk tapt var 25 unike malerier av den kjente Ukrainske kunstneren Maria Prumachenko (1908–1977), som særlig er kjent for sine naivistiske bilder som er viktig i den ukrainske kunsthistorien.
Hendelsen er et eksempel på hvordan krigførende stater ofte velger å ramme en nasjons viktige kulturarv gjennom å ødelegge den. Det er meldt om ødeleggelser av monumenter, og vi vet at museumsansatte forsøker å pakke ned og gjemme unna viktige kulturgjenstander for å sikre at de ikke blir ødelagt eller fjernet fra landet. De syv UNESCO-verdensarvstedene lar seg ikke pakke ned, de blir fort mål.
Krigføringens angrep på kulturminner er et angrep på innbyggernes identitet, historie og kulturarv fordi disse er viktige for å si noe om hvem man er som individ og folk. Et angrep på kulturminner er derfor et angrep på verdigheten til befolkningen, og tap av kulturarv vil prege nasjonens fremtid. Bevaring av kulturarv vil bli viktig for arbeidet med å bygge opp samfunnet i Ukraina etter at konflikten er over, og kan bli avgjørende i arbeidet med forsoning, gjenoppbygging av samhold og øke opplevelsen av identitet og verdighet.
Norge har ratifisert flere UNESCO-konvensjoner som beskytter kulturarven. I Haag-konvensjonen (1954), som berører kulturarven under væpnet konflikt, understrekes det at vern av kulturarv i krig er et ansvar for verdenssamfunnet, og ikke bare de statene som er direkte involvert i en krig. Andre konvensjoner (1970, Unidroit) kan bli avgjørende etter krigen dersom kulturgjenstander fjernes ulovlig fra Ukraina.
Direktøren for Nasjonalmuseet i Ukraina, Fedir Androschuk, oppfordret det internasjonale museumssamfunnet til å sørge for oppmerksomhet om at kulturarven i Ukraina er truet. Norges museumsforbund, de nordiske og Europeiske museumsforbundene og mange enkeltmuseer er blant de som nå bidrar til dette.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Regjeringen har besluttet at alt bilateralt myndighetssamarbeid med Russland inntil videre stilles i bero. Dette gjelder også det bilaterale kultursamarbeidet på myndighetsnivå. Jeg vil understreke at Norges tiltak er rettet mot russiske myndigheters politikk, og ikke mot det russiske folk. Kultur og folk-til-folk-samarbeid er viktigere enn noen gang. Jeg er opptatt av at staten ikke skal styre kunsten og kulturen. I en tid som denne er det særlig viktig å holde fast ved prinsippet om at kunsten og kulturen er fri.
Kunst og kultur er viktige brobyggere og kontaktskapere. Kulturminner er viktige kilder til identitet og til vår forståelse av fortiden. Et fritt kulturliv og kunst- og kulturuttrykk bidrar til en demokratisk offentlighet. Museer og andre kulturinstitusjoner er viktige samfunnsinstitusjoner som bidrar til å sikre infrastrukturen for demokrati og frie ytringer.
Jeg viser til at FNs sikkerhetsråd i sin resolusjon 2347 fra 2017 har uttalt at en forankring i egen kulturarv og kulturell tilhørighet er en sentral forutsetning for en trygg og fredelig sameksistens mellom verdens folk og land. UNESCO er FNs organisasjon for kultur, utdanning og vitenskap. UNESCO følger utviklingen i Ukraina tett, og jobber sammen med ukrainske myndigheter om å merke viktige kulturminner med emblemet til Haag-konvensjonen fra 1954 om beskyttelse av kulturarv i væpnet konflikt. I tillegg har UNESCO henvendt seg til ukrainske myndigheter for å hjelpe museer med å ivareta samlinger og kulturminner.
Norge har i år gitt et særskilt bidrag til UNESCO på en million kroner til fondet som er etablert under annen tilleggsprotokoll for beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt. Norge har også bidratt med, og bidrar med, årlige bidrag til UNESCOs Heritage Emergency Fund. Fondet ble etablert i 2015 og har som formål å kunne yte rask bistand til kulturarv som er truet av væpnet konflikt, naturkatastrofer o.l. Norge har understreket viktigheten av slikt arbeid i UNESCOs styrende organer, og vil fortsette med dette.
Et viktig tiltak for å forhindre kulturkriminalitet er å hindre innførsel av stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander. Norge deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe kulturkriminalitet, med utgangspunkt i UNESCOs 1970-konvensjon om ulovlig handel med kulturgjenstander og UNIDROIT-konvensjonen av 1995 om tilbakeføring av stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander. Norge har også bidratt til utformingen av Europarådets nye strafferettslige Nicosia-konvensjon om kulturkriminalitet, som foreløpig ikke er ratifisert.
Avslutningsvis viser jeg for øvrig til klima- og miljøministerens svar av 8. mars på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1456 fra representanten Silje Hjemdal.