Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1483 (2021-2022)
Innlevert: 07.03.2022
Sendt: 07.03.2022
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 11.03.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Vil regjeringen være en pådriver for at EU ser nærmere på Vladimir Strzhalkovsky og vurderer han tatt inn på listen over oligarker som skal sanksjoneres?

Begrunnelse

Yathen som ligger i Narvik havn tilhører ifølge The Barents Observer, VG, Dagbladet m.fl. Putin-venn og Oligark, Vladimir Strzhalkovsky.
Nærings- og fiskeridepartementet peker på at Norske myndigheter avventer vedtak fra EU om hvorvidt yachten skal bortvises eller konfiskeres.
Det har vært diskusjoner lokalt om å avslutte vennskapsbysamarbeid og nasjonale diskusjoner om å stenge russere ute av akademia. Folk til folk-samarbeid, og vanlige russiske folk. I Narvik har staten potensielt muligheten til å heller ramme eliten rundt Putin. I stedet sitter myndighetene og venter på beskjed fra Brussel.
Det er et hån både mot det ukrainske folk og mot Narviks innbyggere at Norge utstrekker vår gjestfrihet til denne påståtte Putin-vennen, tidligere KGB-offiseren og oligarken. Luksus-yachten ligger i fred og fordragelighet mens Putin fører en blodig krig i Ukraina som driver millioner på flukt, flere av dem på vei til nettopp Narvik.
Dersom opplysningene om at Strzhalkovsky er en støttespiller til Putin stemmer, bør i yachten alle fall bortvises, eller helst beslaglegges, slik europeiske land har gjort med en rekke investeringsobjekter tilhørende oligarker.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Vedtak om restriktive tiltak er en del av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Norge er ikke en del av denne, men Norge har likevel i stor utstrekning valgt å slutte opp om restriktive tiltak vedtatt av EU. Når det gjelder situasjonen i Ukraina har Norge sluttet seg til samtlige av EUs restriktive tiltak.
Konkrete forslag til hvem som bør listeføres og informasjon som danner grunnlag for listeføring, blir vanligvis fremmet av de ulike medlemsstatene. Også Den europeiske utenrikstjeneste (EEAS) kan fremme forslag. Derimot er det ikke etablert kanaler for at tredjeland som Norge kan fremme egne forslag til listeføring, og norske myndigheter har heller aldri gjort dette. Regjeringen vil arbeide for at også Norge får en slik kanal for å fremme forslag til personer som bør listeføres.
Listeføring vil kunne være et svært inngripende tiltak overfor den det gjelder og vil kunne utgjøre et inngrep i vedkommendes menneskerettigheter, se for eksempel Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens første tilleggsprotokoll, artikkel 1:

«Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper.»

Listeføringer må være solide og velbegrunnede. Rettssikkerhetsgarantier må gjelde. Når det som her er en stats handlinger som utløser sanksjonene kreves det solide holdepunkter for å holde privatpersoner uten formell tilknytning til statsapparatet ansvarlige for statens handlinger. Nettopp derfor har EUs råd gitt en meget konkret og detaljert begrunnelse for listeføring av de ti forretningsmennene/oligarkene som er listeført under rådsbeslutning 2022/337.