Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1484 (2021-2022)
Innlevert: 07.03.2022
Sendt: 07.03.2022
Besvart: 16.03.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden ta initiativ slik at man i salgsprosessen må opplyse om deler av prosjektet er solgt til aktører som dermed eier mer enn to seksjoner?

Begrunnelse

Eierseksjonsloven § 23 slår fast at ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve en boligseksjon hvis ervervet fører til at man blir eier av flere enn to boligseksjoner i eierseksjonssameiet. I forkant av seksjoneringen kan større deler av et prosjekt selges til aktører som da får større eierpost. Dette har noen kjøpere etterlyst at burde vært opplyst om i salgsprosessen slik at kjøperne vet hva som er situasjonen.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Eierseksjonsloven gir eieren av en eiendom rett til å dele opp sin eiendom i flere bruksenheter (seksjoner) som til sammen utgjør et eierseksjonssameie. Formålet med loven er å regulere eierforholdene og å fordele rettigheter og plikter mellom seksjonseierne. Loven kan derfor vanskelig brukes til å stille krav til hvilke opplysninger potensielle kjøpere av boligseksjoner skal få i forbindelse med et salg.
Etter eierseksjonsloven § 23 er det forbudt å kjøpe eller på annen måte erverve flere enn to boligseksjoner. Forbudet håndheves av Kartverket ved tinglysing av ervervet og ved at styret kan pålegge kjøperen å selge en boligseksjon som er ervervet i strid med § 23. Jeg mener at det ikke i tillegg er behov for en regel om at en kjøper skal få opplysninger om andre kjøpere, fortrinnsvis begrenset til tilfeller hvor noen til tross for forbudet har kjøpt flere enn to seksjoner.
Jeg tilføyer at ulike krav til informasjon som skal gis i forbindelse med eiendomshandel allerede finnes i bustadoppføringslova – og i eiendomsmeglingsloven. I hvilken utstrekning opplysninger som beskrevet i spørsmålet i et konkret tilfelle vil kunne falle inn under disse bestemmelsene, hører under domstolene å vurdere.