Begrunnelse

Flere norske kommuner og øvrige aktører har etter flyktningestrømmen i 2015 bygget eller anskaffet boliger for innlosjering av enslige mindreårige asylsøkere, hvor deler av finansieringen kom ved tilskudd og lån fra Husbanken. Forutsetningen for denne finansieringen var at boligene skulle brukes til å huse enslige mindreårige asylsøkere.
Det fremgår av Forskrift om tilskudd til utleieboliger fra Husbanken § 2 at tilskudd fra Husbanken kan gis til kommuner, og også til øvrige aktører som oppfyller flere vilkår. Vilkårene går blant annet ut på at disse aktørene må inngå avtale med kommune eller statlig helseforetak, om eksklusiv rett for tildeling av disse boligene i en 30års periode.
Spørsmålsstiller er gjort kjent med at kommunene som en følge av forutsetningen for finansieringen ikke står fritt til å omdisponere disse boligene, selv om kommunens boligbehov skulle tilsi at omdisponering er hensiktsmessig. Dersom boligene omdisponeres vil kommunen eller den aktøren som samarbeider med kommunen etter forskrift om tilskudd til utleieboliger, måtte tilbakebetale tilskuddet fra Husbanken og umiddelbart innfri lånet. Det er derfor grunn til å anta at flere slike boliger i dag står tomme rundt omkring i norske kommuner.
Det vises videre til situasjonen i Ukraina og flyktningestrømmen derfra, hvor Norge skal ta sin del av ansvaret med å bosette disse flyktningene. På bakgrunn av det Ukrainske forbudet mot at menn under 60 år forlater landet, er det grunn til å anta at vi vil motta en stor del mødre med barn for bosetting i Norge.
Spørsmålsstiller kan ikke se noen god grunn til at norske kommuner ikke skal kunne omdisponere boliger ment for en gruppe flyktninger til en annen i tråd med behovet, uten at kommunene rammes økonomisk av dette ved krav om tilbakebetaling og låneinnfrielse. Det er derfor ønskelig å få svar på om disse opplysningene stemmer, og i så tilfelle hva statsråden vil gjøre for å gi kommunene fleksibilitet til slik omdisponering uten at de eller deres samarbeidspartnere rammes økonomisk.