Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1488 (2021-2022)
Innlevert: 07.03.2022
Sendt: 07.03.2022
Besvart: 16.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Lovverket gjør at frivillige som hjelper mennesker uten biometrisk pass over grensen, risikerer fengsel og straff for menneskesmugling. Dette gjør at de som nå hjelper flyktninger fra Ukraina til Norge må sortere mennesker etter om de har reisedokumentene i orden, og da er det gjerne de svakeste gruppene som blir stående igjen.
Vil statsråden ta grep for å sikre nødvendige unntak i lovverket slik at nordmenn som hjelper ikke risikerer straff for menneskesmugling og slik at de flyktningene som trenger det mest får hjelp?

Begrunnelse

Avisen Vårt Land viste et eksempel på denne problemstillingen 6. mars, der lokalsamfunnet og Notodden menighet har samlet inn penger og tatt initiativ til å sende busser til Polen med tiltrengt hjelpeutstyr, for å ta med flyktninger tilbake.
På grunn av reglene om menneskesmugling, opplever de at de må avvise flyktninger som ikke har biometriske pass med seg på flukten. Det er gjerne de flyktningene med dårligst råd som ikke har skaffet alle i familien biometriske pass. Gruppen fra Notodden ga blant annet et eksempel der en familie hadde et barn med Downs-syndrom uten biometrisk pass, og som derfor ikke kunne få hjelp til å komme til Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg legger til grunn at når representanten skriver om å hjelpe mennesker «over grensen», så menes det i hovedsak å organisere transport fra Ukrainas naboland til Norge. Jeg vil understreke at også Ukrainas naboland er trygge, og at det ikke er slik at alle flyktninger må hentes til Norge for å få beskyttelse og hjelp.
Norge stiller opp for å håndtere flyktningsituasjonen, blant annet ved å gi kollektiv beskyttelse til flyktninger fra Ukraina, men også ved å støtte naboland på ulike måter. Regjeringen setter av inntil 2 mrd. kroner til humanitær bistand og vurderer løpende annen bistand, f.eks. gjennom en EU-koordinert innsats med personell og materiell.  
Det er forståelig at man ønsker å hjelpe mennesker som flykter fra krigen i Ukraina, men innvandring til Norge bør skje i kontrollerte former. Etter mitt syn bør mottak og fordeling av flyktninger organiseres av myndighetene i de europeiske landene. Vi har mellomstatlige mekanismer som sørger for at flyktningene får humanitær hjelp. Det er pågående vurderinger i europeiske land om hvordan nabolandene og flyktningene de mottar kan bistås ytterligere. Statene uttrykker nå stor vilje til å ta mot ukrainske flyktninger, og det er ønskelig at fordeling skjer på en ordnet og regulert måte i samarbeid mellom statene.
På generelt grunnlag er utgangspunktet, noe forenklet, at man ikke kan straffes for å frakte en flyktning til første trygge land, men at det på nærmere vilkår kan være straffbart med videre transport til Norge eller andre land.
For ukraineres vedkommende er situasjonen spesiell, blant annet fordi mange, men ikke alle, har visumfrihet. Regelverket må imidlertid kunne stå seg også i en annen situasjon enn den vi opplever akkurat nå.
I store kriser er det dessverre slik at det er mennesker som vil utnytte mulighetene som kan oppstå for å utnytte sårbare mennesker. I en uoversiktlig situasjon med mange private initiativ er det risiko for både menneskesmugling og menneskehandel. Det er også risiko for at mennesker som ikke har gode hensikter tar seg til Norge i skjul av flyktningstrømmen.
Når det gjelder straffereglene om menneskesmugling vil jeg understreke at de nærmere rettslige vurderinger og påtaleskjønn i sakene ligger til påtalemyndigheten. Jeg har tillit til at påtalemyndigheten vil foreta konkrete og skjønnsmessige vurderinger.