Begrunnelse

I anmodningsbrevene fra IMDi om bosetting av flyktninger som gikk ut i slutten av 2021 la staten til grunn et anslått behov for bosetting av 5500 personer for 2022, inkludert den årlige kvoten på 3000 overføringsflyktninger. Krigen i Ukraina har i løpet av kort tid endret bildet dramatisk. Til nå er over en million ukrainere sendt på flukt, og vi må legge til grunn av behovet for å ta imot flyktninger i Norge vil bli betydelig høyere enn det man beregnet før krigen brøt ut.
Vi vet at kommune-Norge er positive til å ta imot og bosette flere flyktninger, men samtidig vet vi at mange kommuner har måttet bygge ned sine tjenester for mottak, bosetting og integrering som følge av lave ankomsttall de siste årene. Med stor sannsynlighet for at det nå vil komme mange ukrainske flyktninger til Norge i løpet av de nærmeste dagene og ukene, må kommunene raskt bygge opp igjen sin kapasitet. Dette vil medføre ikke-budsjetterte merkostnader for kommunene på kort sikt, mens mer-inntektene i form av økt integreringstilskudd ikke vil komme før flyktningene faktisk blir bosatt. Ettersom det enda ikke er klart hvor mange flyktninger som vil bli bosatt i Norge, og hvordan disse skal fordeles mellom kommunene, er det krevende for kommunene å anslå hvor mye kapasitet de nå bør bygge opp, og hvorvidt kostnadene ved dette vil kunne dekkes av det forventede integreringstilskuddet.
I denne situasjonen vil det være hensiktsmessig å be kommunene allerede nå oppskalere sin kapasitet til å ta imot og bosette ukrainske flyktninger, og dokumentere sine kostnader knyttet til dette, slik at man i denne akutte fasen ikke taper tid, og i etterkant kan kompensere på rettferdig vis. MDG mener derfor at staten burde ta tilsvarende grep som under koronapandemien. Da fikk også kommunene oppdragene med å bygge opp nye tjenester innen testing, smittesporing og vaksinering, og alle kostnader ble lovet kompensert i ettertid. Dette tiltaket fungerte godt og kan med fordel gjentas nå.