Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1498 (2021-2022)
Innlevert: 08.03.2022
Sendt: 08.03.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 15.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hvordan vil statsråden sikre raskere visumbehandling for og beskyttelse av regimekritiske kunstnere, journalister og forfattere fra Russland og Hviterussland, og hvor raskt kan ordningene komme på plass?

Begrunnelse

Myndighetene i Russland driver massearrestasjoner av regimekritiske kunstnere, musikere, forfattere og journalister, og man risikerer inntil 15 års fengsel for å «spre falske nyheter» om krigen i Ukraina.
Rødt mener liberale demokratier som Norge har et spesielt ansvar for å beskytte utøvende kunstnere og journalister som blir forfulgt, og situasjon tilsier at det haster både med bevilgninger og ikke minst med den praktiske tilretteleggingen for å få folk ut av landet.
Etablerte ordninger for beskyttelse av truede, sensurerte og forfulgte kunstnere finnes allerede i Norge, og disse kan ved ekstraordinære bevilgninger etablere flere trygge residenser. Safemuse berammer et halvt års residens til 735 000 kroner, i tillegg til administrative ressurser om man ser for seg vesentlig oppskalering på kort tid.
Det er kritisk viktig å få ned behandlingstiden på visumsøknader. Artist in Residence i Røst melder om at det trengs hurtigbehandling av visumsøknader for regimekritikere fra Russland. Safemuse har tidligere i år henvendt seg til Justisdepartementet for å beskrive hvordan dagens visumsordning står i veien for deres kjerneoppgaver.
Å fremme ytringsfrihet for kunstnere, journalister og forfattere er et tverrpolitisk ansvar i Norge, og å beskytte disse gruppene fra forfølgelse og å slik å sikre det globale kulturmangfoldet har vi forpliktet oss til gjennom blant annet UNESCO-konvensjonen for kulturmangfold.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg understreke at det følger av regelverket at personer som ønsker å søke om beskyttelse i Norge, må befinne seg i landet eller på norsk grense, jf. utlendingsloven § 28.
I tillegg har vi en årlig kvote for overføringsflyktninger, hvor uttaket i stor grad er basert på samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Ordningen er i utgangspunktet aktuell for personer som befinner seg utenfor hjemlandet. Enkelte andre organisasjoner kan også fremme saker på kvoten.
Som part i Schengen-samarbeidet er Norge forpliktet til å følge Schengens felles visumregelverk og politikk. Visumregelverket regulerer flere forhold som saksbehandlingstid, gebyr, krav om dokumentasjon som kreves ved en søknad, prosess m.m. Når det gjelder visum for besøk på opptil 90 dager som reguleres av det felles visumregelverket, er imidlertid den grunnleggende forutsetningen at søker skal returnere innen utløpet av visumets gyldighetsperiode. Manglende returforutsetning er i henhold til regelverket avslagsgrunn. Det finnes ikke unntak for forutsetningen om retur når det gjelder et Schengen-visum for besøk på opptil 90 dager. Opphold av annen motivasjon eller lengre tid, hører under det nasjonale regelverket.
I 2007 trådte EUs visumfasiliteringsavtale med Russland i kraft, og Norge inngikk bilateralt en tilsvarende avtale med Russland som trådte i kraft i 2008. Visumfasiliteringsavtalen med Russland gir ulike lettelser i forhold til det vanlige regelverket. Dette gjelder for eksempel redusert saksbehandlingstid, lavere gebyr for grupper som ikke er unntatt fra gebyret i sin helhet, reduksjon i krav til støttedokumenter til søknaden m.m. Gjeldende visumfasiliteringsavtale med Russland innebærer derfor rask saksbehandlingstid og flere forenklinger for søkerne. EU har suspendert deler av visumfasiliteringsavtalen med Russland som del av sanksjonene, for å ramme myndighetsaktører (diplomater, næringsliv og offisielle delegasjoner). Norge vil gjennomføre tilsvarende suspensjon av den norske avtalen.
Samtidig er situasjonen i Russland for tiden spesiell, og dette medfører enkelte begrensninger i ambassadens kapasitet, også når det gjelder å behandle visumsøknader. Det vil derfor kunne ta lenger tid enn vanlig å få svar på søknader. Søknadssentrene som VFS Global opererer for Norge i Russland og Hviterussland ble f.o.m. 9. mars midlertidig lukket for mottak av søknader til Norge. Det skyldes tekniske utfordringer blant annet knyttet til betalingsløsning for søknadsgebyr og problemer knyttet til transport av søknader fra Hviterussland (begge som en følge av sanksjonene), samt kapasitetsbegrensninger ved ambassaden i Moskva.
Søknader med hastepreg kan fremdeles leveres på ambassaden i Moskva etter avtale.