Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:1499 (2021-2022)
Innlevert: 08.03.2022
Sendt: 08.03.2022
Besvart: 14.03.2022 av statsminister Jonas Gahr Støre

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva vil Statsministerens kontor nå foreta seg for å rydde opp i regelverket for og kontrollen av tildeling av pendlerboliger i regjeringsapparatet?

Begrunnelse

Norsk politikk har det siste året blitt rystet av en rekke skandaler knyttet til pendlerboliger, reiseregninger og etterlønn. Særlig stor oppmerksomhet har det vært rundt bruken av pendlerboliger, og den liberale praksisen rundt dette. Stortinget har i denne forbindelse varslet en ekstern gjennomgang av pendlerboligordningen. Riksrevisjonen har også varslet at de vil gjennomgå bruken av pendlerboliger på Stortinget.
I flere av sakene er det imidlertid ikke Stortinget og Stortingets administrasjon som har stått for håndteringen, men derimot Statsministerens kontor. Spørsmålet dreier seg om Statsministerens kontor nå vil foreta den samme grundige, eksterne gjennomgang som Stortinget for å rydde opp i rotet rundt tildeling av pendlerboliger og eventuelt andre goder som tilfaller medlemmer av regjeringsapparatet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Som representanten peker på i begrunnelsen for sitt spørsmål, har det det siste året vært en rekke alvorlige saker knyttet til pendlerboliger for stortingsrepresentanter og politikere i regjeringsapparatet. Pendlerboligsakene stiller spørsmålstegn ved om politikere har fått fordeler det ikke var meningen at de skulle ha og om de har skattet riktig av disse fordelene. Sakene er svært uheldige for den tilliten vi alle sammen er avhengige av at våre folkevalgte har for at vårt demokrati skal fungere.
Vi ønsker at folk fra hele landet skal kunne sitte på Stortinget og i regjering. Det er et viktig demokratisk prinsipp. Pendlerboligene er for politikere som er pendlere og flytter fra andre deler av landet til Oslo for å jobbe for Stortinget eller regjeringen i en periode. For regjeringspolitikere er det svært uforutsigbart hvor lang perioden blir. De kan måtte fratre på dagen. De må kunne beholde en tilknytning og et bosted på hjemstedet å flytte tilbake til. Og mange har også av den grunn familien sin boende på hjemstedet.
Pendlerboligordningen må virke i tråd med intensjonen. Den må verken være for raus eller for stram. Den må også være enkel å forstå, både for politikere med behov for pendlerbolig, for dem som skal administrere ordningen og for folk flest.
Pendlerboligsakene handler kort sagt om to ting; vilkårene for å få pendlerbolig, og når du skal skatte av den pendlerboligen du har fått.
Vilkårene for å få pendlerbolig som regjeringspolitiker er ikke helt de samme som for stortingspolitikere. For å få pendlerbolig som regjeringspolitiker må en ha skattemessig bosted minst fire mil unna Oslo når en tiltrer. Da er en pendler etter de reglene som gjelder for regjeringens pendlerboligordning. At dette vilkåret er oppfylt må politikeren bekrefte på søknaden om pendlerbolig og årlig i den perioden vedkommende disponerer boligen. Statsministerens kontor gjør ingen selvstendig kontroll av de opplysningene den enkelte gir, men forutsetter at den enkelte politiker gir korrekte opplysninger.
Skattereglene avgjør om pendlerboligen er skattepliktig. Administrasjonen ved Statsministerens kontor innberetter årlig fri pendlerbolig for regjeringspolitikerne til skattemyndighetene. Boligen innberettes som skattepliktig eller ikke, ut fra opplysningene kontoret får fra den enkelte. Skattemyndighetene kan be den enkelte politiker som skattepliktig om å gi opplysninger og dokumentasjon av private boligutgifter og annet som har betydning for skatteplikten.
Den siste tidens saker om politikeres pendlerboliger er alvorlige, og det er viktig at det ryddes opp. Som representanten peker på i begrunnelsen for sitt spørsmål er det allerede igangsatt flere prosesser i så måte:

- Stortingets presidentskap har bedt et eksternt utvalg om å gjennomgå Stortingets pendlerboligordning. Gjennomgangen skal så vidt jeg kjenner til være ferdig i oktober.

- Riksrevisjonen er gitt i oppdrag å undersøke om stortingsrepresentanter har fått økonomiske ordninger i strid med reglene, bl.a. pendlerbolig. Riksrevisjonen reviderer årlig Statsministerens kontors regnskap og vurderer om kontoret etterlever regelverket for økonomistyring. Riksrevisjonen kan ta opp spørsmål om praktisering av regjeringens pendlerboligordning.

- Politiet har satt i gang etterforskning i en rekke saker der det er spørsmål om politikere har begått lovbrudd i forbindelse med pendlerboligordningene.

- Skatteetaten startet i desember 2021 en arbeidsgiverkontroll av Stortinget og Statsministerens kontor om betaling av arbeidsgiveravgift for pendlerboligene de tildelte i perioden 2017-2020. Kontrollen handler om innberetning av fri pendlerbolig som naturalytelse og om den skal beskattes eller ikke.

Disse grundige gjennomgangene av ulike sider ved pendlerboligordningene kan bidra til at ordningene blir bedre, og at risikoen for regelbrudd blir mindre. Ordningene må til en viss grad være tillitsbaserte. Politikere må gi riktige opplysninger om pendlerstatus, behov for bolig og om boligen på hjemstedet. Klare regler for tildeling, forsvarlig saksbehandling og passende kontroll kan øke tilliten vi alle er avhengige av at våre folkevalgte nyter. ·
Min vurdering er at disse grundige gjennomgangene vil gi et godt utgangspunkt for å vurdere regjeringens pendlerboligordning. Både om reglene for tildeling er tilfredsstillende og om det bør føres mer intensiv kontroll med de opplysningene hver enkelt gir i søknaden og de årlige bekreftelsene om pendlerbolig. Dersom det viser seg at det også etter de nevnte gjennomgangene er behov for en egen ekstern gjennomgang av regjeringens pendlerboligordning, vil jeg naturligvis ikke vike tilbake fra å igangsette en slik.