Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1500 (2021-2022)
Innlevert: 08.03.2022
Sendt: 08.03.2022
Besvart: 16.03.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): I forbindelse med Stortingets behandling av Dagligvaremeldingen vedtok Stortinget at forskjeller i innkjøpspriser for dagligvarekjedene er konkurranseskadelig og dermed ikke tillatt, med mindre prisforskjellene er saklig begrunnet.
Kan statsråden gi en vurdering av hvordan Konkurransetilsynet håndhever Stortingets presisering av hvordan konkurranselovens bestemmelse om prisdiskriminering skal forstås?

Begrunnelse

Det vises til skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1264 (2020-2021) og oppfølging av følgende vedtak fra Stortingets flertall:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader eller ulik verdi på konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene..»

I supplerende tildelingsbrev 1/2021 ber Nærings- og fiskeridepartementet Konkurransetilsynet:

«følge opp Stortingets vedtak på egnet måte, ved bruk av de ulike virkemidlene tilsynet har til rådighet. Departementet vil også følge opp stortingsvedtaket i den ordinære styringsdialogen med tilsynet.»

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er ikke tilfredsstillende. Jeg vil derfor prioritere arbeidet med å styrke konkurransen i dette markedet for å ivareta forbrukernes interesse i bedre utvalg og lavere priser.
Dagligvaremarkedet er høyt prioritert i Konkurransetilsynet. Håndheving av konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler og misbruk av markedsmakt er blant de viktigste verktøyene tilsynet har. Konkurransetilsynet er et uavhengig tilsyn, som håndhever konkurranseloven slik denne er vedtatt av Stortinget. Ved behandling av Stortingets anmodningsvedtak nr. 572 ble det uttrykkelig uttalt under debatten at anmodningsvedtaket ikke skulle medføre en endring av konkurranseloven. Forskjeller i innkjøpspriser kalles ofte prisdiskriminering. Det kan være mange grunner til at kunder får ulike vilkår fra en leverandør. Dette trenger ikke være konkurranseskadelig, selv i tilfeller der leverandøren har markedsmakt. For at prisforskjeller skal være ulovlige må de være egnet til å begrense konkurransen.
Konkurransetilsynet forholder seg til konkurranseloven og vurderer i hver enkelt sak om forbudene er overtrådt. Overtredelser av konkurranseloven kan medføre høye overtredelsesgebyrer. Forutberegnelighet og rettssikkerhet for næringslivet står derfor sentralt. Tilsynets oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak foregår innenfor rammen av konkurranseloven.
Konkurransetilsynet har styrket kontrollen med innkjøpspriser. Tilsynet har blant annet siden 2018 samlet inn detaljert informasjon om innkjøpspriser og sammenlignet hva de ulike dagligvarekjedene betaler for varer fra en rekke av de største leverandørene i dagligvaremarkedet. For å styrke forståelsen av hvorfor det oppstår forskjeller i innkjøpspriser, har tilsynet også bedt et utvalg av leverandørene om å opplyse om årsakene til forskjellene i innkjøpsprisene. Disse tiltakene gir tilsynet en bedre forståelse av hvordan markedet fungerer og et godt kunnskapsgrunnlag som er avgjørende for å sikre en effektiv og virkningsfull håndheving av konkurranseloven. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor i tildelingsbrevet for 2022 bedt tilsynet fortsette dette arbeidet. Tilsynet gjennomfører nå i februar/mars møter med leverandørene for ytterligere klargjøring av opplysninger tilsynet så langt har mottatt, og ytterligere begrunnelser for de forskjeller som er observert. Det tas videre sikte på å gjennomføre møter også med dagligvarekjedene. Tilsynets omfattende markedsovervåkning vil trolig i seg selv ha en preventiv effekt for markedsaktørene, ved at risikoen øker for at ulovlige prisforskjeller avdekkes og sanksjoneres.
Tilsynet har videre utarbeidet et utkast til en veileder om prisdiskriminering, som nylig har vært på høring. Veilederen gjelder ikke bare dagligvaremarkedet, selv om det var utfordringene på dette markedet som var den direkte foranledningen til at den ble laget. Tilsynet har fått en rekke høringsinnspill, og det arbeides nå med den endelige utformingen av veilederen.
Enkelte har tatt til orde for å forby forskjeller i innkjøpspriser fra leverandør i dagligvaremarkedet. Hensiktsmessigheten av et slikt forbud, i tillegg til forbudet mot misbruk av markedsmakt, har blitt vurdert av en rekke faginstanser og de fleste har frarådet et slikt forbud. Årsaken er at et mer generelt forbud vil kunne redusere snarere enn skjerpe konkurransen. Et forbud mot forskjeller i innkjøpspriser vil blant annet redusere innkjøpernes insentiver til å fremforhandle bedre vilkår, fordi konkurrentene da også vil få den samme fordelen. Tilsvarende vil leverandørene i mindre grad ønske å gi rabatter, fordi disse også må gis øvrige innkjøpere. Begge disse effektene trekker i retning av høyere innkjøpspriser, som igjen normalt vil føre til høyere priser til forbrukerne. Det er viktig med en sunn og god konkurranse på alle ledd i verdikjeden for mat, men vi bør ikke forhaste oss ved å innføre lovendringer som kan bidra til å begrense konkurransen. Jeg er imidlertid åpen for ny kunnskap, og lytter gjerne til innspill fra andre fagmiljøer.
Tilsynet arbeider bredt med dagligvaremarkedet. Per i dag har tilsynet en sak til behandling som gjelder et mulig prissamarbeid mellom de tre store dagligvarekjedene. Jeg mener det er uheldig om fokuset på forskjeller i innkjøpspriser skaper inntrykk av at en strengere regulering av prisforskjeller vil løse alle problemene i markedet.
I mitt møte med konkurransedirektøren forrige uke ba jeg om en vurdering av hvilke eventuelle nye tiltak og verktøy Konkurransetilsynet trenger for å øke konkurransen i markedet. I mine møter med aktørene i bransjen, både de etablerte og utfordrerne, opplever jeg at de oppfatter Stortingets vedtak som gode, og at det nå handler om oppfølging. Dette er også min vurdering så langt. Jeg vil igjen understreke at jeg er helt åpen for å vurdere nye virkemidler, også knyttet til prisdifferensiering, og jeg lytter gjerne til forslag også fra opposisjonen.