Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1503 (2021-2022) Innlevert: 08.03.2022 Sendt: 08.03.2022 Besvart: 16.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Olaug Vervik Bollestad (KrF): I disse dager og uker er det ventet et stort antall flyktninger til Norge fra Ukraina, de fleste er kvinner og barn. Det er ventet at de bærer med seg mye fra dagene hvor krigen brøt ut, og at det vil være behov for helsehjelp både for eksempel helsesjekk for spedbarn og barn, og helsehjelp ved for eksempel traumer og psykisk uhelse.Hvilke grep er tatt for å sikre at helsetjenestene i Norge er beredt til å møte disse menneskene på en god måte?
Ingvild Kjerkol: Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider tett med Justis- og beredskapsdepartementet om helsetilbud til flyktninger fra Ukraina. Ansvaret for å finansiere helsetilbud til flyktninger i mottak ligger under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Helse- og omsorgsdepartementet ga, i starten av mars, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse oppdrag knyttet til å forberede helsetjenestene på et økt antall flyktninger. Oppdraget handlet både om hvilke tilbud om helseundersøkelser og vaksiner etc. som bør prioriteres og veiledning til kommunene, samt vurderinger rundt tolkekapasitet, informasjonsflyt og d-nummer, kommunikasjons- og informasjonstiltak. På bakgrunn av oppdraget har Helsedirektoratet blant annet arbeidet med å oppdatere veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Oppdatert veileder var på plass i uke 10 og vil senere oppdateres løpende. Veilederen bør ligge til grunn for arbeidet i kommunene. Videre arbeider Helsedirektoratet med å utarbeide oversatt informasjon om rettigheter og tilgang til helsetjenester for flyktninger fra Ukraina. Mange som kommer vil ha med seg traumatiske opplevelser. Helsedirektoratet har hatt dialog med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om å oversette alt materiell de har om psykososial støtte for asylsøkere og flyktninger til både ukrainsk, russisk, og engelsk. Samarbeidet rundt dette vil også omfatte de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) fremover. Psykososial beredskap og oppfølging er en viktig oppgave for kommunene. Vi har etablert kompetansesentre med spisskompetanse på psykososial beredskap og oppfølging.Det er viktig at flyktninger får tildelt d-nummer. Dette er et sentralt premiss for at det er mulig å dokumentere og følge opp helsehjelpen som gis, for eksempel at informasjon om undersøkelser som er gjort og vaksiner som er gitt kan følge en person gjennom de ulike bo- og oppholdsstedene i Norge. Det er derfor viktig at personer som flykter fra Ukraina blir registrert som asylsøkere, slik at d-nummer blir tildelt.Politiet arbeider nå for å komme i gang med å registrere ukrainske asylsøkere også andre steder enn ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune. Politiet vil være klare til å igangsette registrering i flere politidistrikter fra og med onsdag 16. mars. Ukrainere som bor hos familie i andre deler av landet, kan da få registrert seg uten å dra til Råde. De som har behov for å bli registrert raskere må p.t. henvende seg ved Nasjonalt ankomstsenter. Det oppfordres til å følge med på politiets nettsider for nærmere informasjon om registrerings-steder, åpningstider etc. i dagene som kommer. Helse- og omsorgsdepartementet har tett kontakt med underliggende virksomheter om håndteringene av ukrainere som flykter til Norge. Det er også tett dialog mellom sentrale myndigheter og statsforvaltere, fylkeskommuner og kommuner. Departementene koordinerer seg også tett for å håndtere ankomstsituasjonen. Vi har organisert oss for raskest mulig å håndtere spørsmål som oppstår på tvers av departementsstrukturen, bl.a. med hyppige koordineringsmøter i regi av Justis- og beredskapsdepartementet.